Langtidseffekter av trening med høy intensitet vs. trening med moderat intensitet hos hjertetransplanterte

Sammendrag i Fysioterapeuten. 

Katrine Rolid, ph.d student/MSc. Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Finansiering fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Epost: [email protected] / [email protected]

Forfattere i original publikasjon: Katrine Rolid, Arne K. Andreassen, Marianne Yardley, Einar Gude, Elisabeth Bjørkelund, Anne R. Authen, Ingelin Grov, Kaspar Broch, Lars Gullestad, Kari Nytrøen

Dette er et norsk sammendrag av artikkelen: Long-term effects of high-intensity training vs moderate intensity training in heart transplant recipients: A 3-year follow-up study of the randomized-controlled HITTS study. Publisert i American Journal of Transplantation (2020) [published online ahead of print, 2020 Jun 2]. Am J Transplant. 2020;10.1111/ajt.16087. https://doi.org/10.1111/ajt.16087

Bakgrunn

De positive effektene av trening etter hjertetransplantasjon er etter hvert godt dokumentert (1, 2). Det er vist at deltakelse i hjerterehabilitering i tidlig fase etter hjerterehabilitering er assosiert med lang-tids overlevelse (3) og færre reinnleggelser det første året etter en hjertetransplantasjon (4).

Intervalltrening med høy-intensitet (HIT) er en effektiv treningsform for å øke oksygenopptaket (VO2peak) og muskelstyrke hos medisinsk stabile hjertetransplanterte pasienter (1) og er vist å være mer effektiv enn trening med moderat intensitet på kort sikt (5, 6). Kun en studie har undersøkt effekten av HIT på lengre sikt (5-årrs oppfølging) (7). I denne studien fant vi ingen vedvarende effekt på VO2peak av HIT vs. kontrollgruppen fire år etter endt intervensjon. Det er ingen studier som har undersøkt langtidseffekter av HIT vs. MICT hos nylig hjertetransplanterte pasienter.

I den nylig omtalte HITTS studien (High-intensity Interval Training in De Novo Heart Transplant Recipients in Scandinavia) viste vi at HIT var en trygg og effektiv treningsform hos nylig hjertetransplanterte pasienter (6). HIT hadde bedre effekt på VO2peak, utholdende muskelstyrke i quadriceps og anaerob terskel (AT) enn trening med moderat intensitet (MICT).

Målet vårt med denne studien var å undersøke langtidseffekter av HIT vs. MICT to år etter endt treningsintervensjon. Vår hypotese var at det å starte tidlig med HIT ville ha vedvarende effekter sammenlignet med MICT.

Metode

HITTS studien (High-intensity Interval Training in De Novo Heart Transplant Recipients in Scandinavia) var en prospektiv, multi-senter randomisert kontrollert studie som undersøkte HIT vs MICT i en ni måneders lang intervensjonsperiode hos 78 hjertetransplanterte det første året etter transplantasjoner. Studiens metoder og resultater er tidligere utførlig beskrevet (6, 8). (ClinicalTrials.gov Identifier: NCT01796379)

I denne 3-års oppfølgingen av HITTS studien ble kun norske hjertetransplanterte invitert til videre deltakelse. Etter endt intervensjon (etter 1 års kontrollen) var det ingen systematisk treningsoppfølging av de hjertetransplanterte i studien. De fikk råd og anbefalinger om å fortsette med variert trening og daglig fysisk aktivitet.

Deltakerne utførte alle tester og undersøkelser på sin rutinemessige 3-års oppfølging på Rikshospitalet. Undersøkelsene var de samme som ved 1-års oppfølgingen med unntak av endotelfunksjon som ikke ble undersøkt. I tillegg besvarte deltakerne spørsmål om treningsvaner og hverdagsaktivitet. Etter 3-års kontrollen fikk deltakerne et aktivitetsarmbånd (SenseWear Armband mini) som de brukte hjemme i 7 dager.

Resultater

62 deltakere fullførte 3-års oppfølgingen. Gjennomsnittsalderen ± standardavvik var 52 ± 13 år og 76 % var menn.

Det var ingen forskjell mellom de to gruppene i daglig fysisk aktivitet. De fleste deltakerne trente med moderat intensitet og kun et fåtall rapporterte at de trente med høy intensitet. En høy andel av deltakerne var mer enn 30 minutter i fysisk aktivitet daglig (85% i HIT gruppen vs. 91% i MICT gruppen).

Det var ingen forskjell mellom gruppene i VO2peak mellom 1-års oppfølgingen og 3-års oppfølgingen. Oksygenopptaket hadde holdt seg stabilt i begge grupper med en liten, ikke signifikant nedgang (HIT -0.3 ml/kg/min vs. MICT – 0.9 ml/kg/min).

Selv om den gjennomsnittlige endringen i VO2peak var signifikant høyere i HIT gruppen vs. MICT gruppen fra baseline til 1-års oppfølging, var det ingen forskjell i endring i VO2peak mellom gruppene fra baseline til 3-års oppfølging.

Den signifikante gjennomsnittlige endringen mellom gruppene fra baseline til 1-års oppfølging i utholdende muskelstyrke og anaerob terskel var fortsatt signifikant i favør HIT gruppen fra baseline til 3-års oppfølging.

Begge grupper hadde god helserelatert livskvalitet 3 år etter transplantasjonen. 

Konklusjoner

Trening med høy-intensitet (HIT) tidlig etter hjertetransplantasjon førte ikke til vedvarende signifikant høyere endring i VO2peak sammenlignet med MICT ved 3-års oppfølging. Det var likevel vedvarende signifikante forskjeller mellom gruppene i utholdende muskelstyrke i bena og i anaerob terskel i favør HIT gruppen. Begge grupper var i minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet og hadde vedvarende god helserelatert livskvalitet tre år etter hjertetransplantasjonen. Selv om systematisk og veiledet trening ser ut til å være gunstig for å opprettholde fysisk aktivitetsnivå på lengre sikt etter en hjertetransplantasjon, er det kun et fåtall som fortsetter med HIT. Fremtidig forskning bør fokusere på effektene av ulike kortere HIT-protokoller som kanskje kan være lettere å fortsette med på lengre sikt etter hjertetransplantasjonen. 

Les også: 

Effekt av høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter i Skandinavia: Ett års oppfølging av HITTS, en randomisert kontrollert studie.

Og

Nylig hjertetransplanterte kan ha god effekt av intervalltrening med høy intensitet