-Regionmodellen fungerer og bør beholdes

-Jeg stemte ja til regionmodellen da den ble innført i 2014, og er positiv til den. Jeg vil beholde modellen. Det er blitt en profesjonalisering, og regionlederne er raskere på og kan i større grad stille opp på dagtid, sier Morten de Lange. Han var tidligere fylkesavdelingsleder i Vestfold og sitter nå i styret i NFFs Region Sør-Øst.

Når landsmøtet i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) setter i gang 25. november, skal delegatene diskutere en evaluering av hele organisasjonen. Forslaget om evaluering kom opprinnelig opp som et forslag om å evaluere regionreformen i 2014, hvor fylkesavdelingene ble lagt ned til fordel for fem regioner med hver sin fulltidsfrikjøpte regionleder.

Bygger lettere nettverk

Også Stig Fløisand som tidligere var avdelingsleder i Rogaland og nå er i styret i Region Vest, vil fortsette med modellen.

-Frikjøp av regionleder har en del fordeler. De får gjort mer, får fulgt opp bedre og får satt seg mer inn i sakene. Det er lettere å bygge opp nettverk mellom tillitsvalgte og skape relasjoner til lokale politikere og kommuner. Når de kan jobbe fulltid, opparbeider de seg også mer kompetanse, mener han.

Fløisand tror ikke det er noen bedre alternativer, og sier at fylkesavdelingene fungerte bare sånn halvveis. De Lange sier at han ikke opplever at regionlederne i så stor grad direkte har avlastet lokale tillitsvalgte, men at opplæringen og bistanden er blitt mye bedre.

Vestfoldingen opplever at avstanden inn til sentralt hold opplevdes mindre, og at muligheten for å knytte kontakter med andre gjennom for eksempel Unio, er større.

Faggruppeleder Merete Tønder er derimot kritisk til å ha fulltidslønnende regionledere, og mener de tar for mye av pengepotten, så det blir lite igjen til fag. Regionlederne opplever at de gjør en viktig jobb for medlemmene. Lisette Engh er skuffet over at det ble satt for lite klare mål for regionstyrene og -lederne da reformen ble innført i 2014.

Lavere lokal tilhørighet

Samtidig er de to tidligere avdelingslederne inne på at medlemmenes opplevelse av lokal tilhørighet til NFF nok er blitt utfordret med regionmodellen.

-Flere sier at de opplever av avstanden til NFF er blitt større. Det er kun når det er krise at de tar kontakt. Det kan potensielt bli en trussel. Samtidig som folk sier at de gjerne vil ha lokale møter, opplever vi at det er mer krevende å arrangere kurs og samlinger. Folk virker å ha høyere terskel for å delta enn før, vi må lage godt faglig innhold for at de kommer. Det ville det vært vanskelig å få til fylkesvis, og det ville ha kostet nye penger, sier de Lange.

Også Fløisand setter spørsmålstegn ved om det er regionenes skyld at folk møtes mindre lokalt, eller om det er et tegn i tiden.