Kartlegging av funksjon ved kronisk utmattelsessyndrom

- Med disse to skjemaene kan man klinisk kartlegge energisvikt og funksjonstap, som utgjør hovedkriteriet for diagnosen, skriver forfatterne i artikkelen. Forfatterne er Harald Nyland, Halvor Næss og Morten Nyland, Haukeland universitetssykehus.

Etablerte poliklinikk

- I 1996 etablerte vi ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus en fatiguepoliklinikk for diagnostikk og funksjonsvurdering ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom. Vårt viktigste diagnoseverktøy har vært det kliniske intervjuet med sykehistorie og detaljert symptom- og forløpsbeskrivelse. I tillegg har vi brukt tre spørreskjemaer med validerte psykometriske egenskaper for å måle utmattelse og funksjonshemning: Fatigue Severity Scale (FSS), The Work and Social Adjustment Scale (WSAS) og The 36-item Short Form Health Survey (SF-36). Disse skjemaene er hittil hovedsakelig brukt i kliniske studier, ikke i den daglige diagnostikken og oppfølgingen av pasienter, heter det i artikkelen.

Spørreskjemaene FSS og WSAS er ifølge forfatterne enkle å fylle ut for pasientene, og er dessuten validert i flere studier. SF-36 er derimot et omfattende skjema som særlig brukes i kliniske studier og forskning og er lisensbelagt.

- Viktigste grunnlag

-FSS- og WSAS-skår er grunnlagsdokumenter som kan følge pasienten og oppdateres gjennom sykdomsforløpet. Vår erfaring er at pasientene er positive til å kunne formidle påkjenningene det innebærer å leve med kronisk utmattelsessyndrom. Skjemaene beskriver også funksjonssvikten og bidrar til å ivareta hans/hennes behov og mål i rehabiliteringsprosessen. Benytter man ikke slike spørreskjemaer, går man glipp av forståelsen av hvor store konsekvenser denne formen for utmattelse har for den daglige funksjon. Da mister man det viktigste grunnlaget for tverrfaglige tiltak i pasientoppfølgingen, skriver forfatterne i konklusjonen.