Fysisk aktivitet og kreft – lite dokumentasjon

- Mange studier finner ikke noen signifikant sammenheng. Unntaket er kvinner som får brystkreft etter overgangsalderen. Her ser vi en liten effekt. Når det gjelder andre typer kreft, er det grunnlag for å si at fysisk aktivitet kanskje reduserer risikoen noe, men dette vet vi ikke med sikkerhet. Den kreftformen hvor man finner den sterkeste assosiasjonen er tarmkreft.

Kristin Benjaminsen Borch er fysioterapeut, forsker og postdoc knyttet til Kvinner og Kreft Studien ved Universitetet i Tromsø (UiT). Studien har fulgt opp norske kvinner siden 1991.

På Fysioterapifestivalen i Tromsø 13.-14. februar holdt hun foredrag om hva man vet og ikke vet om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft, spesielt brystkreft. Tittel: Kan fysisk aktivitet forebygge (bryst) kreft?

Løpe for livet?

Det er generelt en ganske sterk tro på fysisk aktivitet og trening som forebyggende tiltak og behandling. Men kan man bokstavelig talt «løpe for livet» i håp om å redusere risikoen for å dø av kreft? Nei, skal vi tro forsk-ningsresultatene som Borch presenterte.

– Her er det fremdeles mye vi ikke vet. Det vi har klare funn på er at fysisk aktivitet utsetter dødelighet uavhengig av årsak, mens når det gjelder å beskytte oss mot kreft, er funnene mer uklare. Det betyr ikke at fysisk aktivitet ikke reduserer risikoen for kreft, men at vi ennå ikke har klart å få finne entydige resultater.

– Har fysioterapeuter for stor tiltro til hva fysisk aktivitet kan utrette?

– Det er det vanskelig å uttale seg om, men ut fra forskning på området, vet vi at fysisk aktivitet har stor positiv innvirkning på helsen vår på mange områder, men ikke alle er like godt dokumentert. Fysioterapeuter har en tilnærming til behandling av plager gjennom bevegelse, og det er helt sentralt innenfor faget. 

Varighet og intensitet

Ifølge forskningen Borch presenterte kan 30 minutter fysisk aktivitet av moderat intensitet hver dag forebygge 10-15 prosent av død forårsaket av ulike sykdomsdiagnoser. Men når det gjelder kreft, må det sannsynligvis mye mer til, både i varighet og intensitet.

– Men dette har vi ikke nok kunnskap om ennå. Det er for eksempel godt dokumentert at fysisk aktivitet minsker risikoen for å dø av hjerte- karsykdommer, men det er ikke like klart for kreft. Og det finnes ikke forsk-ningsmessig belegg for at fysisk aktivitet forebygger brystkreft før overgangsalder.

– Hvis vi skal komme opp i en dosering som kanskje har effekt, hvor mye er det da snakk om?

– Det vet vi som sagt ikke ennå, men tendensen fra noen studier viser at vi må opp i mer enn den nasjonale anbefalingen på 30 minutter daglig av moderat intensitet for å forebygge kreft.

Skjevhet i publisering

Kristin Benjaminsen Borch har gått i dybden av publiserte systematiske oversiktsstudier på temaet fysisk aktivitet og brystkreft.

– Jeg har gått dypt ned i enkeltstudiene som disse oversiktene er basert på. Det jeg fant var at svært få studier rapporterte negative resultater, såkalte nullfunn. Det var samtidig mye overoptimistisk tolkning av styrken i effektestimatene. I tillegg er studiene uensartet og derfor vanskelig å sammenligne. Vi har ikke oversikt, naturlig nok, over de studiene som ikke er publisert, og vi kan ikke utelukke at skjevhet i publisering også er til stede i forskning om fysisk aktivitet og kreft. Publiseringsskjevhet er tendensen til å publisere manuskripter basert på retningen av forskningsresultatene. Konsekvensen er at vi får et skjevt bilde av kunnskapsstatus og under- eller overestimering av effektstørrelser. Mye av dokumentasjonen har rett og slett for dårlig kvalitet. 

Sterk økning

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vokser antallet krefttilfeller i et alarmerende tempo globalt. Det haster derfor med forebygging for å bremse utviklingen.

I foredraget opplyste Borch at forekomsten av ulike typer kreft øker også her i landet. Norge ligger på andreplass i verden når det gjelder prostatakreft, og de nordiske land ligger høyt på lista når det gjelder tarmkreft. Forekomsten av hudkreft er igjen på vei opp.

WHOs kreftforskningsinstitutt mener at man trolig kunne unngått halvparten av krefttilfellene globalt, dersom man satset nok på de forebyggingstiltakene som man vet nytter. Eksempler på slike tiltak er vaksiner, screening av enkelte krefttyper, redusere tobakksbruk, redusere inaktivitet og unngå overvekt og fedme.

– Hvordan bør fysioterapeuter forholde seg til pasienter som spør hva de kan gjøre for å forebygge kreft?

– De bør oppmuntre pasientene til å ha en sunn livsstil. Det betyr å unngå røyking og vektøkning, være i aktivitet og følge nasjonale screeningsprogram, for å nevne noe. Selv om studier på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft ikke er like klar, betyr det ikke at vi ikke skal anbefale fysisk aktivitet til befolkningen. Risikofaktorer for å utvikle kreft er i stor grad sammenfallende for risikofaktorer for andre sykdommer, som for eksempel hjerte- karsykdommer, sier Borch.