Kreftfysioterapeutene Emelie (36) og Ingvild (53) får rundt 700 henvendelser i året

Siden 2008 har Aktiv mot Kreft etablert i alt 16 Pusterom ved ulike sykehus i Norge. Ett av dem ligger på Radiumhospitalet, et par etasjer under der kreftfysioterapeutene holder til.

Emelie Wittusen, som opprinnelige er svensk, bestemte seg tidlig for å jobbe med kreftpasienter generelt og Pusterommet spesielt.

– Det kjennes fantastisk. Jeg opplever denne jobben som dypt meningsfull. Å bidra til at kreftpasienter blir sterkere, at de ser at trening nytter, og at de får bedre livskvalitet.

Tilbud med begrenset kapasitet

36-åringen er én av to ansatte på Pusterommet. Spesialfysioterapeut Ingvild Vernum Amundsen (53) er den andre. Hun utdannet seg først til sosionom. I 2006 kunne hun også smykke seg med tittelen fysioterapeut.

Siden 2013 har hun jobbet på Pusterommet ved Oslo universitetssykehus, både på Radiumhospitalet og ved Ullevål sykehus. De har blitt det Amundsen betegner som et viktig tilbud i pasientforløpet. De har en rekke gruppetilbud, digital veiledning og også mulighet for å tilpasse treningen individuelt.

Dessverre har tilbudet begrenset kapasitet og omfang.

– Pasientene kan kun benytte oss mens de er under behandling, samt fire måneder etter at de er ferdig behandlet. I tillegg får du tilbudet hvis du er kronisk syk, sier Amundsen.

700 henvendelser i året

Hun ønsker seg både flere Pusterom og flere fysioterapeuter ved hver enhet. Hun har forskningen i ryggen på at jobben de gjør, er effektiv.

Trening har både psykisk og fysisk effekt. Det lindrer uro, angst og depresjoner, som kan følge et kreftforløp. I tillegg øker pasienten den fysiske kapasiteten sin, opplever mer velvære, tåler behandlingen bedre og reduserer risikoen seneffekter og tilbakefall.

Amundsen og Wittusen får cirka 700 henvendelser i året. Det er maks av hva de kan håndtere ut ifra dagens rammer.

Legene ved de to sykehusene henviser ofte pasientene til dem, og Aktiv mot kreft, som er initiativtaker til alle Pusterommene i Norge, jobber for at tilbudet skal utvides i hele landet.

– De eneste friske som forstår hva jeg lever i

Når pasientene ikke lenger har tilbudet, overlates de til seg selv. Marit Øyen (58) og Hanne Bjørgan (59) er glad for at de har tilgang til Pusterommet. Begge er kronisk syke og har brukt Pusterommet så ofte de orker siden sine første operasjoner.

– Jeg er uhelbredelig syk og trener ikke for å bli frisk. Likevel er tilbudet enormt viktig for meg. Her møter jeg de eneste friske som forstår hva jeg lever i, og hvordan jeg har det, sier Øyen.

Bjørgan bor på Nordstrand i Oslo, men reiser til den andre siden av byen for å trene. Hun klarer ikke å motivere seg alene.

– Her føler jeg meg normal. Treningene er lagt opp slik at jeg – med mine utfordringer – klarer å gjennomføre. Det er spesialtilpasset min situasjon, sier Bjørgan.