Fysioterapeut Anita Ellingsen Holmen på Institutt for manuellterapi i Tromsø synes det har gått fint å åpne dørene igjen etter fem ukers koronastenging. (Foto: privat)

-Pasientene sier ja til å komme til time

-Det har gått bra å følge bransjestandarden, pasientene er glade og jeg har fått ja fra alle pasientene jeg har ringt, sier fysioterapeut Anita Ellingsen Holmen etter mandagens gjenåpning av klinikkene.

Publisert Sist oppdatert

Holmen er daglig leder på Institutt for manuellterapi i Tromsø, som huser fem manuellterapeuter og fire fysioterapeuter. Etter fem uker med stengte dører på grunn av koronasitasjonen, var hun spent på hvordan det ville bli å åpne igjen.

-Det har gått veldig bra. Jeg har ringt de pasientene som har størst behov, men som ikke er i risikogrupper. Pasientene er villige til å komme tilbake, og glade for å være i gang igjen. De har vært rolige, og ikke virket redde for å komme på klinikken. To pasienter har kommet med munnbind, men vært blide. Flere sier de har stivnet eller fått andre følger av fem uker uten fysioterapi. Mange har vært ekstra mye i ro på grunn av hjemmekontor og dårlig vær i Tromsø, sier hun.

Fått mer vondt

Pasient Liv-Elin Farstad sier at det var den beste telefonen hun kunne få, da Holmen ringte og sa hun kunne komme inn til behandling igjen.

-Fysioterapeuten har vært dypt savnet, vi er mange som er avhengig av behandlerne våre. Jeg har hatt mye mer vondt de siste ukene og det har vært vanskeligere å gjøre dagligdagse ting, som snømåking og støvsuging, sier hun.

Farstad sier at hun ikke hadde betenkeligheter med å komme inn på instituttet, hun fikk god informasjon om smittevernet og føler seg godt ivaretatt.

-Prisen å betale ved å vente enda lenger uten behandling, er mye høyere enn å komme inn nå i koronasituasjonen, mener hun. 

Tar på pasientene

Holmen forteller at de var lettet over at bransjestandarden om smittevern kom på søndag kveld, selv om det var ganske sent i forhold til oppstart. Instituttet hadde allerede gjort klar en rekke tiltak på fredag, og etter lesing kunne de konstatere at de kunne gå i gang fra klokka 10 mandag som planlagt.

-Vi var spent på om det kom til å stå at vi ikke kunne ta på pasientene – da hadde det vært minimalt med pasienter vi kunne ta imot. Det føltes litt rart i starten å skulle ta på dem, når vi ikke får lov til å ta på venner, men jeg var fort tilbake i gjenge, og føler meg trygg. Jeg tar samtidig en del hensyn til hvordan pasienten og jeg står i forhold til hverandre, så vi ikke puster direkte mot hverandre eller i nærheten av hodet.

Holmen forteller at de har gjort mange tiltak på instituttet. De har snakket med alle pasienter på telefonen før de kommer inn, og stilt dem de tre pre-covid-19-spørsmålene som Universitetssykehuset Nord-Norge bruker for å avdekke mulige første tegn på smitte. Nå vurderer de å sende disse på sms til pasienter rett før de skal inn, framover.

Et kvarter mellom pasienter

Instituttet har lagt inn 15 minutter mellom hver pasient, og fordelt ulike starttidspunkter for konsultasjoner mellom fysioterapeutene. De er ellers så heldige at de har tre venterom tilgjengelig.

Flere stoler og andre ting er fjernet i venterommene, forteller Holmen.

-Vi har bedt pasientene om ikke å komme for tidlig, de må komme presis, så ikke de oppholder seg for lenge i venterommet. Ikke alle de ni fysioterapeutene kunne gå i gang fra denne uka heller på grunn av barnepass eller annet, så vi har hatt mye rom for tiltakene våre, sier hun.

Pasient Farstad konstaterer at det er uvanlig stille på instituttet. Holmen forteller at de er nøye med spriting og vasking mellom pasienter. Instituttet har ikke åpnet treningsrommet for egentrening for pasienter, men går inn med enkeltpasienter under konsultasjon, da etter en oppsatt liste så ikke flere fysioterapeuter kommer inn med pasienter på likt. Hvert apparat sprites etter treningen.

Glad for å slippe munnbind

-Jeg er glad det ikke kom krav om at vi måtte gå med munnbind eller annet verneutstyr. Det blir både utfordrende med kommunikasjonen med pasientene og kan gi falsk trygghet – i tillegg har det jo vært vanskelig å få tak i munnbind. Har vi symptomer selv, skal vi ikke gå på jobb, og pasientene skal jo heller ikke inn om de merker noe. Men vi skal ha munnbind tilgjengelig i tilfelle det skjer noe, slik bransjestandarden krever, sier Holmen.

Pasient Farstad blir spurt om hun ønsker å komme litt sjeldnere enn vanlig til behandling framover.

-Åh nei, jeg tar så mye behandling jeg kan få, sier hun.

 

Bare en pasient av gangen får være i treningsrommet. Apparatet sprites så, sier Holmen.
Powered by Labrador CMS