Korsbåndskader: Operasjon eller ikke?

Idag forsvarer fysioterapeut Hege Grindem sin doktorgrad med tittelen "Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter ikke-operativ og operativ behandling av pasienter med fremre korsbåndskade". Disputasen foregår ved Norges Idrettshøgskole (NIH).

Fremre korsbånd ryker hos rundt 4000 mennesker i Norge hvert år. De aller fleste av dem driver med såkalt vridningsutsatte idretter som håndball, fotball, innebandy, basket og alpint. Skaden har alvorlige konsekvenser i form av redusert knefunksjon, redusert deltagelse i idrett og økt risiko for tidlig utvikling av slitasjegikt (artrose).  I Norge opereres rundt halvparten av alle korsbåndskader. Mange gjenvinner imidlertid god knefunksjon med aktiv rehabilitering og får et stabilt kne uten operasjon. Dette skriver Senter for Idrettsskadeforskning på sine nettsider.

Det finnes lite dokumentasjon på hvilke pasienter som oppnår gode resultater ved aktiv rehabilitering uten operasjon. Ved å evaluere knefunksjon og idrettsdeltagelse hos pasienter som ble behandlet ikke-operativt og hos dem med korsbåndsrekonstruksjon, var hensikten med prosjektet å få mer dokumentasjon.  

Fremre korsbånd

Stipendiat Hege Grindem har fulgt 150 pasienter med røket fremre korsbånd. På bakgrunn av knefunksjonen og informasjon fra pasientene, ga ortoped et tilbud om operasjon. Pasienten måtte selv takke ja eller nei til tilbudet. 

Sytti prosent av pasientene i prosjektet valgte å bli operert (innen to år). De som opererte gjennomførte opptrening i 6–12 måneder etter operasjonen, mens de som ikke valgte operasjon fortsatte opptrening i 2–3 måneder til.

Tilbake i aktivitet

Etter ett år var det like mange opererte og ikke opererte som var tilbake i sin hovedidrett (68 prosent). Dette viser at det er fullt mulig å drive med idrett uten å operere. Videre var det overraskende at over halvparten av dem som ikke ble operert fortsatte med en idrett legene rådet dem til å kutte ut. 

For å finne ut mer om deltagelse i flere type idretter, ble idrettsaktiviteten til pasientene kartlagt. Ved hjelp av en ny metode basert på nettbaserte spørreskjema, har pasientene over to år månedlig oppgitt hva de har gjort av idrettslig aktivitet. 

Selv om idrettsaktiviteten som forventet var lavere enn før skade, viste undersøkelsen at både opererte og ikke-opererte pasienter drev med mer knebelastende idrett enn det de ble rådet til.

Tilnærmet alle i studien drev med idretter med lav knebelastning (løping, sykling, styrketrening) hver måned i de to årene. Nitten prosent av alle i studien skadet et av knærne på nytt i løpet av to år, og pasientene som fortsatte med typiske vridningsidretter var mest utsatt for plager. 

Usikkerhet

Et viktig funn i prosjektet var å dokumentere at pasientgruppene er ulike. De som velger operasjon er yngre og driver med mer knekrevende idretter. 

Det finnes imidlertid få forskjeller i knefunksjon og i idrettsaktivitet mellom gruppene, viser studien. 

Noen av spørsmålene vi ikke vet svaret på er hvordan det går på lengre sikt med pasienter som ikke opererer og går tilbake til krevede idretter, og hvordan det går med den tredelen av dem som opererer som går tilbake til idrett lenge før det er tilrådelig.

Les mer på Klokeavskade.no.

Hege Grindem disputerer 28.januar kl. 13 ved Auditorie A, NIH.

Hovedveileder: Professor May Arna Risberg (NAR/NIH).

Biveiledere:Ingrid Eitzen (NAR/Oslo Universitetssykehus) og Lynn Snyder-Mackler (Universitetet i Delaware).

Doktorgradsprosjektet er del av et større prosjekt mellom NAR (NIH, Oslo Universitetssykehus, Nimi Ullevål) og Universitetet i Delaware, USA. Prosjektet er finansiert av National Institutes of Health (USA).