- Korsbåndregisteret bør inkludere ikke-opererte
Er det nasjonale korsbåndregisteret modent for endringer? Forfatterne av en debattartikkel i legetidsskriftet mener at pasienter som ikke er operert bør inkluderes.
Forfatterne er Guri Ranum Ekås, stipendiat og spesialist i ortopedi (2016), og professor i ortopedi Lars Engebretsen, som begge er tilknyttet Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
- Nasjonalt korsbåndsregister kan med enkle grep gjøres bedre. Ved å inkludere ikke-opererte pasienter kan vi øke kunnskapen om korsbåndsskader, mener Ekås og Engebretsen.
Korsbåndsrekonstruksjonsregister
De påpeker i artikkelen at Korsbåndsregisteret ble etablert i 2004 som det første nasjonale korsbåndsregister i verden. Tilsvarende nasjonale registre ble etablert i Sverige og Danmark i 2005.
- Gjennom registrene observerer vi virkeligheten ved å samle bestemte data fra en pasientpopulasjon med korsbåndsskade i kneet, noe som er viktig i ortopedisk forskning. Imidlertid registrerer vi kun pasienter som gjennomgår korsbåndsrekonstruksjon. Korsbåndsregisteret er altså et korsbåndsrekonstruksjonsregister, understreker forfatterne.
Ensidig fokus
- Beslutningen om å gjennomgå kirurgi er stor og bør bygge på god kunnskap om begge behandlingsalternativene. Det ensidige fokuset i korsbåndsregisteret begrenser vår kunnskap om det ikke-operative alternativet og hindrer oss i å sammenligne et stort antall opererte pasienter med et stort antall konservativt behandlede pasienter. Vi kjenner ikke sikkert korsbåndsskadens naturlige forløp uten kirurgi. Vi vet ikke hvordan aktiv rehabilitering kan påvirke dette forløpet. I prospektive studier antyder man imidlertid akseptable rater for sekundære meniskskader og god knefunksjon hos både voksne og barn med korsbåndsskade som er behandlet med aktiv rehabilitering, skriver Guri Ranum Ekås og Lars Engebretsen.
