Ingen krav om å lære helsepersonell om kjønnsforskjeller
Det finnes ingen nasjonale krav om at fysioterapiutdanningene – og andre helsefaglige utdanninger – lærer studentene om kjønnsforskjeller i behandlingene. I Tromsø mener de det dekkes ved å bruke andre begreper.
En fersk rapport fra Kilden kjønnsforskning, viser at innholdet i undervisningsmaterialet til de som studerer fysioterapi, medisin, sykepleie og vernepleie har lite – eller ingen – fokus på kjønn. Det er heller ingen krav til dette fra myndighetene. Det mener seniorrådgiver Trine Rogg Korsvik i Kilden kjønnsforskning er urovekkende.
- Manglende kjønnsspesifikk kunnskap hos fysioterapeuter – og annet helsepersonell – vil føre til at pasienter får en dårligere tilpasset behandling. Fra ulike studier vet vi at det er mange kvinner som ikke får god nok behandling i helsevesenet. Det kan skyldes at studiestedene ikke har fokus på det, og at det heller ikke er krav om å ha det, sier Rogg Korsvik.
Imponert over Tromsø
Hva studentene til syvende og sist får kunnskap om, sier rapporten lite om. Dog viser innsamlingen av informasjon at bachelorstudiet ved Universitetet i Tromsø har noe fokus på kjønn.
- Jeg har kun sett på hva Tromsø gjør, og ikke hva de andre studiestedene innen fysioterapi gjør. Jeg er imponert over hva Tromsø har av studiemateriell og hvordan de fokuserer underveis i studieløpet. De legger vekt på kjønn og sosiale forhold, og det gir studentene god ballast i møte med ulike pasienter, sier Rogg Korsvik.
Hun viser blant annet til at Tromsø har kjønn som en viktig del av blant annet hvordan pasienter med spiseforstyrrelser skal behandles.
Dekkes ved bruk av andre ord
Førstelektor Beate Ytreberg ved Universitetet i Tromsø er glad for rosen, selv om også Tromsø i noen grad mangler kjønn i sin beskrivelse av undervisningsmaterialet.
- Vi har valgt å bruke mer overordnede begreper som sosiale og kulturelle forhold, anatomi, fysiologi og erfaringer i våre læringsutbyttebeskrivelser. I undervisningen er kjønn ofte med som en viktig faktor å ta hensyn til, sier Ytreberg.
Hun forstår at en kjønnsforsker savner at ordet kjønn og kjønnsperspektiv er med, men mener det ikke er behov for at det nevnes spesifikt i læringsutbyttene så lenge kjønnsforskjeller dekkes av mer overordnede begreper.
Ytreberg mener at ved å løfte frem kjønn og kjønnsperspektiv særskilt, kan studiestedene stå i fare for å trekke frem et aspekt på bekostning av andre.
- Kjønn er bare ett av flere perspektiv vi fokuserer på i undervisningen. Sosiale betingelser handler om langt mer enn kjønn. Det handler også om andre aspekter ved en persons bakgrunn, oppvekst og miljø, sier Ytreberg.
Og viser blant annet til at når de lærer studentene om bevegelsesanalyse, henviser de til at kjønn har betydning for hvordan vi beveger oss. Samtidig er det også mye annet som har betydning for hvordan vi beveger oss.
Kjønnsperspektivet er med
Ytreberg mener at kjønnsspesifikke forhold presiseres ofte og i mange ulike sammenhenger. Hun mener studentene får god forståelse for kjønnsspesifikke forhold som er relevant for fysioterapeuter i forbindelse med undersøkelser og behandling.
- Når vi for eksempel snakker om vold og overgrep, vet vi at kvinner er mer utsatt. Når vi snakker om hjerte- og karsykdommer, vet vi at kvinner har andre symptomer enn menn. Det forteller vi selvsagt våre studenter, sier Ytreberg.
Vil du lese hele rapporten? Klikk her.
