-Fysioterapi er et friminutt fra lidelse

– Hvorfor valgte du som fysioterapeut å jobbe med palliasjon?

– Jeg jobbet med rehabilitering i kommunen, og fulgte opp flere pasienter med ALS. Særlig én pasient som jeg fulgte hele veien fra han bodde hjemme, til han kom på sykehjem og så døde, gjorde sterkt inntrykk. Jeg grublet mye på innholdet i fysioterapi når målsetningen ble endret til å leve med best mulig livskvalitet. Dette temaet omfatter jo også eldre, skrøpelige pasienter. Derfor tok jeg videreutdanning i palliasjon, og fikk tilbud om jobb på HUS da det i 2008 ble vedtatt at alle universitetssykehus skulle ha palliative team.

– Hva er spesielt med denne måten å jobbe på?

– Noen lurer på om det er trist, og det kan det være. Jeg kjenner mest på takknemlighet og at jobben er meningsfull. Det er mye i mennesket som er friskt også i palliativ fase, og det er et viktig fokus. Jeg bruker ikke andre verktøy enn ved vanlig fysioterapi. Du ser hvor meningsfullt og livsviktig det er for disse pasientene å få beveget seg, å for eksempel klare å holde på ståfunksjonen. Samtidig må jeg være veldig her og nå, og sjekke ut «hva trenger du i dag?». Ting kan snu fort, kanskje venter pasienten på en dårlig beskjed, er lei seg eller inne i noe som er vanskelig å håndtere. Livet står på spill, det eksistensielle trer frem i mange sammenhenger. Mange ganger blir konsultasjonen en samtale, ofte mestring og mening gjennom fokus på pust og avspenning. Noen ønsker en tur ut. Fysioterapi kan være et friminutt fra lidelse, og et bidrag til håp, livsglede og kontakt med seg selv.

– Hvilke utfordringer møter du på?

– Pasientene har et sammensatt lidelses- og smertebilde. Mennesket er komplekst, lidelsen er både psykisk, fysisk, eksistensiell og sosial. Dette må vi ha kunnskap om i samtale og samhandling med pasienten. Det er viktig med gode kommunikasjonsferdigheter. Du må også ha et bevisst forhold til døden og egen dødelighet, og ha gjort deg refleksjoner rundt det. Noen pasienter kommer mer under huden på deg enn andre. Jeg ventilerer mye med kollegene, og er ganske flink til å legge jobben fra meg når jeg drar hjem. Både livet og jobben har gjort meg mer bevisst på hva som er viktig i livet, og en takknemlighet over samvær med familien og muligheten til et aktivt friluftsliv.