Korsbåndsskader sees oftere blant unge

– Vi tror det henger sammen med at helsepersonell nå har bedre og mer tilgjengelig utstyr, som MR, for å diagnostisere skaden, sier forsker Guri Ekås til forskning.no.

Publisert Sist oppdatert

– Helsepersonell er mer bevisste på denne skaden hos barn nå enn før. Før mente man at barn ikke fikk korsbåndskade, og ifølge lærebøkene fikk ikke barn denne skaden. Oppfatningen var at de i stedet fikk avrivning av korsbåndsfestet på skinnebenet, men nå vet vi at barn får begge disse skadene, sier Ekås til nettstedet forskning.no.

Fikk opptrening fremfor operasjon

Ekås er i ferd med å fullføre en doktorgrad hvor hun har gjort et dypdykk i korsbåndskader hos barn. Sammen med kolleger har hun gjennomført og publisert to studier hvor de fulgte 50 barn med korsbåndskade i til sammen ni og et halvt år.

Forskerne så på hvilken behandling de fikk for skaden, hvorfor de fikk denne behandlingen og hvordan det gikk. I tillegg gjennomførte deltakerne i studien en rekke tester, slik at forskerne kunne måle hvor god kneets funksjon var og hvordan det utviklet seg over tid.

Fire av barna hadde behov for akutt kirurgi rett etter skaden, mens resten fikk trening med fysioterapeut for å gjøre kneet mer stabilt. I tillegg brukte de en skinne for knestøtte på trening.

Etter åtte år hadde 24 av 44 av de barna som hadde fått opptrening måttet operere for korsbåndskade, de fleste fordi kneet var ustabilt.

Fortsatt aktive på tross av tidligere skade

Likevel hadde de aller fleste av studiedeltakerne gode resultater på testene for knefunksjon. De aller fleste var fortsatt sportslig aktive ni år senere, men en god del var ikke like aktive som de hadde vært. To av tre kuttet ut det som kalles vridningsidretter, for eksempel håndball, fotball og basket.

– Vi spurte pasientene hvorfor de hadde blitt mindre aktive, og halvparten svarte at det skyldtes at kneet ikke fungerte bra nok, de var redde for å få nye skader eller at de ikke stolte på kneet. Resten svarte at det var andre årsaker som at laget var oppløst eller at de hadde mistet interessen, forteller Ekås til forskning.no.

Selv om de fleste hadde gode resultater da de testet knefunksjon, påpeker Ekås at det ikke gjelder alle.

– Det er viktig at majoriteten er ikke det samme som alle. Noen hadde dårligere resultater og klarte seg dårligere enn andre.

Noen må opereres

Ekås mener det viktigste funnet i studien er at ikke alle trenger operasjon for korsbåndskade.

– Samtidig må noen barn opereres tidlig og nær halvparten hadde behov for operasjon over nærmeste tiår. Operasjon er altså nødvendig for noen barn, men det studien vår viser, er at det faktisk går an å klare seg bra uten operasjon. Kan du klare deg uten, slipper du risikoen ved operasjon. Vi tenker det er viktig at behandlingen skreddersys til den enkelte fremfor at alle skal behandles likt, sier hun til forskning.no.

Les mer på forskning.no.

Powered by Labrador CMS