Kommuner og helsepersonell mest skeptiske

Den største utfordringen med velferdsteknologi er knyttet til kommunene. Mange eldre er positive, mens helsepersonell ofte er mer skeptiske.

Publisert Sist oppdatert

Det mener forskerne bak en litteraturstudie på videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering som er gjennomført ved NTNU i Ålesund. De eldre er relativt positive til denne typen kommunikasjon. Utfordringen ligger i få kommuner og helsepersonell til å ta dette i bruk, skriver gemini.no.

Australia, Storbritannia, Sverige og USA er eksempler på land som har kommet langt i å høste erfaringer med denne type velferdsteknologi.

Skyper med barnebarna

– Mange eldre i dag er vant med å bruke Skype for å kommunisere med barnebarn som bor langt unna, og mange er vant med iPad og touch-teknologi. Denne kunnskapen har overføringsverdi til den relativt enkle teknologien som kan brukes i hverdagsrehabilitering via videokommunikasjon. Det å bruke velkjent teknologi på denne måten, er ennå et uutnyttet felt i Norge, sier Ralf Kirchhoff til gemini.no.

Han er førsteamanuensis ved Avdeling for helsefag, NTNU Ålesund, og har gjennomført studien sammen med kollega og universitetslektor Helen Berg.  Litteraturstudien er basert på elleve empiriske studier fra databasene PubMed, Science Direct og CINAHL.

– Resultatene viser at eldre brukere i hovedsak er tilfredse med hjemmebaserte rehabiliteringstjenester der videokommunikasjon er brukt, sier Helen Berg.

Helsepersonell og kommuner

Denne litteraturstudien viser at det ikke først og fremst er de eldre som bremser innføring av ny teknologi. Det finnes mer skepsis blant helsepersonell. Kirchhoff tror dette har sammenheng med at bruk av denne type teknologi ennå ikke er integrert i sykepleieutdanningene eller i andre helseutdanninger i Norge.

Dette er også ukjent terreng for kommunene. Ifølge Kirchhoff er mange kommuner per i dag ganske uforberedt på å ta i bruk velferdsteknologi.

Mulige årsaker:

  • Det er en ny måte å organisere helsetjenester på, og kommunene må bygge om infrastrukturen.
  • Innføring av velferdsteknologi krever langsiktig, koordinert planlegging, og ikke alle kommuner er så gode på det. Det kan blant annet skyldes kompetanseutfordringer.
  • Kommunestørrelse og økonomisk handlingsrom kan virke hemmende. Innføring av denne type teknologi kan ta ressurser fra andre kommunale oppgaver.
  • Teknologi fører ikke alltid til innsparing på personell. I tillegg må bemanningen på IKT-siden styrkes.
  • Helsepersonell og ingeniører må samarbeide tett. Ulike arbeidskulturer.
  • Krever god koordinering mellom spesialisthelsetjenesten primærhelsetjenesten.
  • Motstand mot å endre eksisterende arbeidsmetoder.
  • Manglende forankring av prosesser og prosjekter i ledelsen, hos helsepersonell og brukere.

Ingen "quick fix"

Forskerne oppsummerer at studien kan gi grunnlag for å planlegge, gjennomføre og prøve ut denne velferdsteknologien mer systematisk og koordinert. Samtidig peker studien på utfordringer som innføring av denne typen helsetjenester fører med seg for helsepersonell, brukere og kommuner. Slik sett er ikke velferdsteknologi noen "quick fix" for å løse utfordringene i primærhelsetjenestene, skriver gemini.no.