Hva er egentlig et fagblad?

I det siste nummeret av Fysioterapeuten før sommeren unner vi oss litt spalteplass for refleksjon og spørsmål rundt det vi driver med.

Vi har som ambisjon å være både et fagblad med journalistisk innhold og et vitenskapelig tidsskrift med fagfelleordning. Det er en ganske sjelden kombinasjon, i alle fall etter det vi har kjennskap til. De aller fleste tidsskrift som dekker et spesifikt fagområde er enten det ene eller det andre, ikke begge deler.

Om vi lykkes med vårt prosjekt om å samle det hele under ett tak, på papir og nett, vil det alltid være delte meninger om. Noen vil helst ha mest mulig fag og vitenskap, side opp og side ned, uten bilder og annen «støy».

Flertallet av leserne våre jobber imidlertid i klinikken, ikke i akademia, og ser ut til å like variasjon i form og innhold. Ja takk, begge deler! Spørsmål knyttet til papir og digitale løsninger lar vi ligge i denne omgang. Her snakker vi innhold.

Formålsparagrafen vår lyder slik: «Fysioterapeuten skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold.»

Denne formålsparagrafen begynner å bli noen år. Her står det for eksempel ingenting om Fysioterapeuten som meritterende publiseringskanal for vitenskapelige artikler. Det er redaksjon og utgiver i fellesskap som har sett dette som en naturlig og viktig del av tidsskriftets utvikling.

Vi har i mange år også satset ganske mye på journalistisk stoff fra fag og forskning, for eksempel doktorgrader og forskningsprosjekter. Dette er en prioritering basert på leserundersøkelser og andre tilbakemeldinger, som viser at fysioterapeuter er en svært fag- og praksisorientert profesjon. 

Siden nyttår har vi hatt aktueltsaker og reportasjer på flere avhandlinger og prosjekter. For eksempel reportasjen om LAST-studien (nr.3), som har gitt ny kunnskap om langtidsoppfølging etter hjerneslag. Og i dette nummer, om Generasjon 100, der målet er å finne ut om trening virkelig gir eldre et lengre og friskere liv.

Redaksjonen må også velge sine satsingsområder av ren nødvendighet. Vi er ikke mange nok til å breie oss utover og prioritere alt like høyt.

Hva da med alt det andre, som «fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold»? Av og til får vi høre at vi skriver for lite om tariffoppgjør og takstforhandlinger, tillitsvalgte og mye annet. Fagforeningsdelen av NFF. Meningene er delte.

Hva syns du?