Formålet med forskriften er å gi kommunene bedre styring med tjenestene de kjøper av avtalefysioterapeutene. I sitt høringssvar understreker NFF at man ønsker mer helhetlig behandling av kommunal fysioterapi enn hva Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat legger opp til.
Fragmentering
NFF slår fast at de kommunale fysioterapitjenestene ikke er godt nok ledet og koordinert per i dag. Forbundet mener en forskrift som omhandler hele den kommunale fysioterapitjenesten ville vært å foretrekke, hvor også de kommunalt ansatte fysioterapeutene er omfattet av forskriften.
«NFF ser ikke at forskriftsforslaget vil bidra til at det blir en felles retning for tjenesten når bare den ene delen av tjenesten skal reguleres i forskrift om funksjons- og kvalitetskrav», skriver forbundet i høringssvaret.
Man mener denne innretningen vil bidra til en ytterligere fragmentering av tjenestene, og at dette i særdeleshet vil slå uheldig ut for pasientene. I tillegg advarer NFF om at forskriften, og sågar takstforskriften, kan virke hemmende på utviklingen av faget.
«Faget bygger på vestlig medisin, og det pågår storstilt forskning i fysioterapifaget verden over. Det er viktig at en forskrift ikke bidrar til å begrense faget og bruken av ny kunnskap», skriver NFF.
Forbundet viser til at avtalefysioterapi er regulert av takstforskriften, og at dens avgrensning til kurativt arbeid bidrar til å begrense fysioterapeutenes virksomhet i kommunene.
Manglende kompetanse
NFF peker på hva man opplever som mangel på fysioterapifaglig ledelse i kommunene.
«Det å skulle styre/lede fysioterapitjenesten, krever både kunnskap og forståelse. Vårt inntrykk er at det er mangel på slik kompetanse som er det største problemet i kommunene i dag».
Ved å sikre samhandling mellom kommunalt ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter kan kommunene tilby en helhetlig fysioterapitjeneste. For å få til dette kreves et felles lovverk og fysioterapifaglig ledelse, ifølge NFF.
Forbundet mener også at kommunens plikter er for vagt formulert i høringsnotatet. Dette fører, ifølge NFF, til at man ikke vil oppnå målet om bedre funksjon og kvalitet i tjenestene.
Blant vaghetene finner vi forslaget fra HOD om at kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom kommunen og fysioterapeuter.
«Kommunen skal ikke bare legge til rette for, de bør etter NFFs synspunkt forplikte seg til dette», skriver NFF, som samtidig foreslår plikt til å opprette samarbeidsutvalg i alle kommuner.
Oppgave- og definisjonsforvirring
I departementets definisjon av tjenestenes innhold, har NFF funnet hva forbundet beskriver som en tydelig misforståelse fra HODs side. Misforståelsen gjelder hvilke arbeidsoppgaver som kan pålegges avtalefysioterapeuter.
«Fysioterapi omfatter undersøkende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet, herunder også veiledning og opplæring, samt vurdering av behov for hjelpemidler», skriver HOD i høringsnotatet.
NFF reagerer på at departementet mener forebyggende tiltak, veiledning og opplæring og vurdering av behovet for hjelpemidler skal defineres innenfor rammen av avtalefysioterapi, da dette er oppgaver som per i dag utelukkende utføres av ansatte fysioterapeuter.
«Avtalefysioterapeuter kan ikke pålegges oppgaver som ikke dekkes av takstforskriften. Da må lov om folketrygd, §5-8, og takstforskrift i så tilfelle endres, slik at blant annet både forebyggende tiltak, lærings- og mestringstiltak og vurdering av behov for hjelpemidler inngår i oppgaver som avtalefysioterapeuter kan gjøre», skriver NFF.
Forbundet understreker samtidig at en slik endring av lovverket og takstforskriften vil være ønskelig.
NFF gjør videre HOD oppmerksom på at fysioterapi omfatter mer enn behandling rettet mot bevegelsesapparatet, slik departementet har definert det.
«Definisjonen (…) er for snever og synliggjør en manglende forståelse for, og kunnskap om, hva fysioterapi er», skriver NFF med henvisning til blant annet behandlingen fysioterapeuter gir pasienter med hjerte- og lungelidelser.
I forskriftsforslaget går HOD langt i å definere innholdet i avtalen mellom kommunen og fysioterapeuten. Dette stiller NFF seg sterkt kritisk til, da forbundet mener det må være opp til avtalepartene å definere innholdet i avtalen.
«Hvilke oppgaver fysioterapeuter skal utføre på vegne av kommunene vil være i stadig endring. Det vil derfor være svært uheldig om de individuelle driftsavtalene må reforhandles etter hvert som kommunens behov endrer seg», skriver NFF.
Involvert eller informert?
I forskriftsforslaget heter det at kommunen skal holde fysioterapeuter, da underforstått avtalefysioterapeuter, informert om planer og forhold i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som kan ha betydning for fysioterapeutens virksomhet.
NFF mener det ikke er tilstrekkelig å pålegge kommunene plikt til å informere, forbundet mener avtalefysioterapeutene må involveres aktivt.
Kommunene skal, etter forslaget, også legge til rette for at fysioterapeuter kan gjennomføre etter- og videreutdanning som er relevant for den kommunale tjenesten. Her stiller NFF seg undrende til hva som menes med å legge til rette.
«Betyr det økonomisk støtte? Betyr det fritak for oppmøteplikt innenfor de 45 ukene som ligger i driftsavtalen?», spør NFF.
Forbundet mener formuleringen er for vag, og foreslår at den endres til:
«Kommunen skal medvirke til at fysioterapeuter kan gjennomføre og delta i etter- og videreutdanning, samt forskning som er relevant for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Behandling utenfor klinikken
NFF er kritisk til at det foreslås at kommunen skal legge til rette for behandlingsoppgaver utenfor avtalefysioterapeutenes lokaler.
«NFF understreker at det kun er aktuelt med hjemmebehandling når pasienten av helsemessige årsaker ikke kan møte ved fysioterapeutens praksissted. Denne vurderingen må for øvrig foretas av fysioterapeuten».
Forbundet forventer videre at kommunen må stå ansvarlig for fysioterapeutens sikkerhet ved eventuell hjemmebehandling, og man forslår at departementet pålegger kommunene å utarbeide retningslinjer for hjemmebehandling.
«På en slik måte kan kommunene sørge for en fornuftig fordeling av disse pasientene mellom avtalefysioterapeutene og ansatte fysioterapeuter», skriver NFF.
Avslutningsvis skriver forbundet at man har vært positivt innstilt til forslaget om en forskrift som skal sikre kommunenes innbyggere nødvendige fysioterapitjenester av god kvalitet. Men slik forskriftsutkastet foreligger, kan ikke NFF se at formålet med forskriften er ivaretatt.
«Vi oppfordrer derfor departementet til å ta hensyn til de innspillene vi har kommet med i det videre arbeidet», avslutter NFF.
