Talenter mest utsatt for hopperkne

Lege og fysioterapeut Håvard Visnes har i sin doktorgrad «Risk factors for jumper’s knee» sett på hvorfor noen idrettsutøvere utvikler hopperkne (jumper’s knee), mens andre forblir friske.

Publisert Sist oppdatert

Forskergruppen fulgte elever ved et toppidrettsgymnas i volleyball ved Sand i Suldal kommune i Rogaland i perioden 2006-2011.  

Talent er risikofaktor

Gutter har ifølge studien tre til fire ganger høyere risiko for å utvikle hopperkne sammenliknet med jenter, uten at årsaken til dette er klar. I tillegg har en utøver med naturlig god spenst også høyere risiko for skade.  

Disse funnene fremkommer etter å ha spensttestet elever med en kraftplattform ved inklusjon og gjennom hele skoleperioden. Et annet hovedfunn er at det er en klar sammenheng mellom totalbelastningen og risikoen for å utvikle hopperkne. 

Konkurranseavhengig

-Kampeksponering er den største risikofaktoren, da de største talentene spiller et høyt antall kamper i regi av skolens lag samtidig som de spiller på flere klubb-, krets og landslag. Deres treningsmengde blir også større, da de på grunn av landslagssamlinger og klubbaktivitet sjelden eller aldri har treningfri, hevder Visnes. 

Personer som utvikler hopperkne har samtidig også spesialisert seg tidlig på volleyball, slik at dataene indikerer at tidlig sportsspesialisering kan bidra til økt risiko for belastningsskader som hopperkne. 

Screening

Ultralyd ble brukt til å undersøke både quadriceps- og patellarsenen. Resultatene viste at endringer i senen ved inklusjon var en klar risikofaktor for senere å utvikle hopperkne. Hovedutfordringen er ifølge Visnes å bruke denne kunnskapen i en screeningsituasjon. Det er nemlig mange elever som har disse endringene i senen men som senere ikke utvikler plager. 

Hopperkne er et stort problem blant idrettsutøvere i idretter som krever spenst og eksplosive ferdigheter. Smerten, som oftest rammer patellarsenen er vanskelig å behandle, og gjør kan føre til at utøvere må legge opp. 

Visnes disputerer 12.9.14 ved Universitetet i Bergen.

Les mer på Senter for Idrettsskadeforsknings nettsider.