Misnøye med slagoppfølging
Mer enn 40 prosent av slagpasientene er ikke fornøyde med tilværelsen tre måneder etter hjerneslaget.
Årsrapporten for 2015 fra Nasjonalt hjerneslagregister (NHR) ble publisert mandag. Den viser blant annet at yrkesdeltakelsen er halvert, at mer enn ti prosent av pasientene ikke får dekket hjelpebehovet og at 18 prosent ikke får trent så mye som de ønsker tre måneder etter hjerneslaget. Det er vises også til store forskjeller mellom Norge og Sverige i den akutte behandlingen av pasientgruppen.
Norsk hjerneslagregister (NHR) er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag, og er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig, og St. Olavs Hospital HF er databehandler. Det er en lovpålagt oppgave å innrapportere pasienter med akutt hjerneslag i Norsk hjerneslagregister, og registreringen krever ikke samtykke. Den første årsrapporten fra NHR var for 2012.
Kilde: NHR
Selvhjulpenhet ved tre måneder
85,6 prosent av pasientene var selvhjulpne i basale gjøremål før hjerneslaget, og 58 prosent er selvhjulpne ved tre måneder.
Når det gjelder de som rammes av hjerneinfarkt var 87 prosent selvhjulpne før hjerneslaget, mens 62 prosent er selvhjulpne ved tre måneder. Hjerneblødninger har ifølge NHR betydelig dårligere prognose, med kun 35,1 prosent som er selvhjulpne ved tre måneder.
Tallene i rapporten er basert på Modified Rankin Scale (mRS) før og tre måneder etter hjerneslaget for alle pasienter (N = 6360).
Halvert yrkesdeltakelse
Rapporten peker også på at 41,2 prosent ikke er like fornøyd med tilværelsen tre måneder etter hjerneslaget som før slaget. Yrkesdeltakelsen er halvert og 10,9 prosent får ikke dekket hjelpebehovet tre måneder etter hjerneslaget. I tillegg melder 18 prosent at de ikke har fått så mye trening de ønsker.
Resultatene fra randomiserte slagenhetsstudier tyder på at liggetiden på akuttsykehus bør være på sju dager eller mer, for å få maksimalt ut av slagenhetsbehandlingen.
Store variasjoner i liggetid
Rapporten viser store variasjoner mellom sykehusene i gjennomsnittlig liggetid for hjerneslagpasientene. Gjennomsnittet i 2015 var på 7,3 dager.
-Forskjeller kan dels reflektere ulike pasientforløp. Organiseringen av rehabilitering og tilbud av omsorgstjenester i akuttsykehus og kommunehelsetjenesten varierer. Tidlig støttet utskrivning med hjemmerehabilitering, samt tilgang på kommunal rehabilitering og sykehjemsplasser, kan ha stor innvirkning på liggetiden i akuttsykehuset, skriver forfatterne av rapporten.
Norge og Sverige
Det vises også til at mange faktorer kan innvirke på liggetid, og at resultatene derfor kan være litt vanskelig å vurdere.
-Det er imidlertid verdt å merke seg at liggetiden i akuttsykehus i Norge er betydelig kortere enn i for eksempel Sverige, som har en median liggetid (alle diagnoser) i akuttsykehus på 12 dager mot fem dager i Norge. Dette kan forklare noe av forskjellen i utskrivningsdestinasjon mellom de to landene, heter det i rapporten.
Forfatterne viser også til resultater fra randomiserte slagenhetsstudier som tyder på at for å få maksimalt utbytte av slagenhetsbehandling bør gjennomsnittlig liggetid være sju dager eller mer. Det vil derfor neppe bedre kvaliteten på slagbehandlingen i Norge om liggetiden reduseres ytterligere.
Hjem eller til institusjon?
I alt 44 prosent reiser hjem til egen bolig etter sykehusoppholdet - med eller uten hjelp, omtrent som i 2013.
-Andelen som utskrives direkte til hjemmet er langt lavere enn i Sverige, hvor 75 prosent sendes rett hjem fra sykehuset. Liggetiden i akuttsykehuset er imidlertid betydelig lengre i Sverige. Organiseringen av hjemmetjenestene og tilgjengelighet av hjemmebasert rehabilitering vil også påvirke utskrivingspraksis. I alt 14,2 prosent utskrives til sykehjem og 24,6 prosent til rehabiliteringsavdeling/institusjon. Sykehjem er her definert som både korttids- og langtidsopphold, heter det i årsrapporten.
Rehabilitering og oppfølging
I et blogginnlegg i Dagens Medisin skriver generalsekretær Tommy Skaar i LHL at norsk hjerneslagbehandling er god, men ikke god nok. Han mener årsrapporten synliggjør utfordringer, spesielt innen rehabilitering og oppfølging.
-En utfordring er at 41,2 prosent ikke er like fornøyd med tilværelsen tre måneder etter hjerneslaget som før slaget. Etter like lang tid er yrkesdeltakelsen halvert. 10,9 prosent får ikke dekket hjelpebehovet tre måneder etter hjerneslaget. 18 prosent har ikke fått så mye trening de ønsker, påpeker Skaar.
-Det er selvsagt mulig å nyansere hva som er årsaker til og konsekvenser av dette. Men sammen med andre fakta, slik som for eksempel mangel på logopedtilbud, forskjeller i bruk av individuell plan og etterlyst informasjon, så dokumenterer og bekrefter det, at det er mange mennesker som sliter etter at de kommer ut av sykehuset. Det er et forbedringspotensial i rehabilitering og oppfølging, skriver LHLs generalsekretær.
