Terningskast tre for regjeringens helsepolitikk
Oppgavene i helsevesenet kommer på tredjeplass blant de viktigste utfordringene Norge står overfor. Innvandring er nummer én, ifølge TNS Gallups Helsepolitiske barometer for 2016.
Resultatet av undersøkelsen ble lagt fram i dag. 64 prosent av de som svarte mener at innvandring er den aller største utfordringen for Norge. Arbeidsledigheten kommer på andreplass med 41 prosent.
26 prosent mener at oppgavene i helsevesenet er den største utfordringen, og området helse kommer dermed på tredjeplass blant totalt 14 ulike samfunnsoppgaver.
1.728 respondenter
TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 ble offentliggjort tirsdag på Filmens Hus i Oslo. Alt i alt får regjeringen, med helse- og omsorgsminister Bent Høie i spissen, terningkast tre for sitt arbeid med å løse oppgavene i helsevesenet.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 15. – 24. januar, med 1.728 respondenter over 16 år. TNS Gallup understreker at forut for målingen, har nyhetsbildet vært preget av innvandrings- og integreringsproblematikk. Det har også vært mye fokus på en stadig fallende oljepris, og hvilke konsekvenser dette vil få for norsk økonomi. Det preger helt klart resultatet.
I årene 2010-2014 kom helse som nummer én på TNS Gallups Helsepolitiske barometer.
Gjennomsnitt i OECD
Norge bruker i dag ca ni prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på helse, og ligger med dette omtrent på gjennomsnittet av andre OECD-land.
To av tre velgere mener regjeringen bør bruke en større andel av BNP på helse enn hva som gjøres i dag. Svært få (2 %) mener at det bør brukes mindre, og bare 27 prosent mener at nivået bør være som i dag.
Frykt for kreft
Når det gjelder sykdommer er det kreft folk flest frykter aller mest (57 %). Bare syv prosent er redd for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer, og svært få - tre prosent - oppgir at de er redd for sykdommer og plager i skjelett og muskelsystemet.
Samtidig viser TNS-barometeret at det er høy tillit i befolkningen til behandlingstilbudet ved kreftsykdom. 66 prosent er sikre på at de vil få best mulig behandling på norske sykehus dersom de skulle få kreft.
Psykisk helse - lav tillit
Når det gjelder psykisk helse mener hele 77 prosent av befolkningen at behandlingstilbudet må styrkes. Kun 13 prosent vurderer tilgjengeligheten på psykisk helsehjelp i sin kommunehelsetjeneste som god.
Under halvparten, 48 prosent av befolkningen, mener kommunen de bor i er opptatt av innbyggernes helse og livskvalitet. De eldre er mer fornøyde enn de yngre (70 %).
Vil jobbe lengst mulig
For 37 prosent av befolkningen er det av stor betydning for egen helse og livskvalitet at man har mulighet til å stå lenger i jobb, og 89 prosent av de yrkesaktive er enige i at arbeid er helsefremmende.
Overvekt og fysisk aktivitet
53 prosent av befolkningen er overvektig, ifølge denne undersøkelsen (BMI 25 til over 30). Resultatet viser også en klar sammenheng mellom overvekt og fysisk aktivitet:
Under 30 minutter fysisk aktivitet per dag: 68 prosent overvektige.
30-59 minutter per dag: 50 prosent overvektige.
1-2 timer per dag: 42 prosent overvektige.
3-5 timer per dag: 41 prosent overvektige.
62 prosent av de som besvarte undersøkelsen fra TNS Gallup mener de har et sunt kosthold. Men 59 prosent av de med overvekt mener det samme.
Alternativ behandling
De fleste, 61 prosent, går til lege hvis de har en kronisk, men ikke livstruende sykdom og tror de trenger behandling. Åtte prosent går imidlertid også til alternativ behandler. Ytterst få (2%) foretrekker alternativ behandler fremfor lege.
TNS Gallup stilte også spørsmål om hvordan folk oppfatter alternative behandlere. 37 prosent oppfatter at de fleste som arbeider som alternative behandlere har faglig kompetanse basert på formell utdanning. Og seks prosent mener de har autorisasjon som helsepersonell.
Skolehelsetjenesten
Dette er et svært aktuelt tema, også for Norsk Fysioterapeutforbund. Ifølge helsebarometeret er det solid støtte i befolkningen (78 %) for at midler til skolehelsetjenesten bør øremerkes i statsbudsjettet. Bare 13 prosent mener det bør være opp til den enkelte kommune hvor mye som skal benyttes til skolehelsetjenesten.