- Økt innsats for økt levealder

Helsedirektøren ønsker derfor mer og en sterkere kunnskapsbasert innsats på områder som tobakk, fysisk aktivitet, ernæring, rus og psykisk helse. Norge, med sine 81,4 år ligger på 13 plass internasjonalt i forventet levealder ved fødsel.

Mange forbi oss

- Mange land har gått forbi oss siden vi lå på andre plass for 40 år siden. I Sveits er forventet levealder 1,4 år lengre, 82,8 år. Andre land, som Sverige, Island, Italia og Frankrike, ligger også foran oss. Vi har noe å strekke oss etter. Selv om vi har det veldig godt i Norge, skal vi ikke ta god helse og helsetjeneste som en selvfølge, sa helsedirektøren.

Norge har for eksempel høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn Danmark og Spania, og høyere dødelighet av KOLS enn Polen. Dødeligheten av kreft har stagnert i Norge, mens den har gått ned i mange andre OECD-land.

Positiv utvikling

Ifølge Helsedirektoratets rapport, Nøkkeltall for helse- og omsorgstjenesten, oppgir en økende andel at de er aktive ukentlig eller oftere, mens stadig færre oppgir at de aldri mosjonerer.

I 2012 oppga 11 prosent at de aldri mosjonerte, mens andelen i 2005 var 16 prosent. Det er flere inaktive blant de med utdanning fra grunnskole- og videregående skole enn blant de med utdanning fra universitet og høyskole. Det er imidlertid også i disse gruppene nedgang i inaktivitet i perioden 2008 til 2012 har vært størst, heter det i rapporten.

- Spennende funn

I Dagsavisen onsdag påpeker seniorforsker Bjørn Heine Strand i Nasjonalt Folkehelseinstitutt at de mest spennende funnene i den mannlige delen av befolkningen, er at en negativ trend er snudd.

- Helt siden 1960-tallet har trenden vært at jo lavere utdanning, desto kortere forventet levealder. For første gang ser vi at denne utviklingen har stoppet opp, sier han. Men selv om gapet ikke har økt de siste ti årene, er det fortsatt slik at menn med høy utdanning lever sju år lenger i snitt enn de med lav utdanning.

Samhandlingsreformen

 Ferske tall fra samhandlingsreformen viser i følge Helsedirektoratet at utviklingen går i riktig retning. Både kostnader, antall pasienter og antall årsverk vokste sterkere i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten i 2012.  Bjørn Guldvog understreker at det er for tidlig å konkludere om målet med reformen er nådd.

Psykisk helse

Helsedirektøren pekte også på at stadig flere oppsøker helsetjenesten for psykiske problemer, og at selvmord og overdosedødsfall tar forholdsvis mange leveår i befolkningen.

- Vi ser en økning i psykiske helseproblemer i ungdomsårene, fra 8. til 10. klassetrinn. Det er viktig at unge mennesker får den hjelpen de har behov for gjennom helsestasjon, skolehelsetjeneste, kommunale tilbud og psykisk helsevern. Det kan bidra til lavere frafall i skolen, bedre tilpasning til arbeidslivet, større mestring og bedre livskvalitet. Dette vil bidra til at vi unngår sykdom, øker livskvalitet og kan legge gode leveår til våre liv.