Staten tar omsorgsregningen

Forsøket, som har fått navnet SIO-prosjektet (Statlig finansierte omsorgstjenester), skal prøve ut hvorvidt statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likhet og bedre behovsdekning i kommunenes omsorgstjenester, ifølge en pressemelding fra Helsedirektoratet. 

To modeller

Forsøksperioden er satt til tre år, og man velger å prøve ut to ulike modeller for finansiering av omsorgstjenestene.

I modell A er det staten, ved Helsedirektoratet, som har begge hender på omsorgsrattet. Det innebærer at kommunene i denne gruppen skal tildele omsorgstjenester etter statlige kriterier og en statlig satt budsjettramme. Kommunene må følge instrukser fra Helsedirektoratet når det kommer til forståelse og praktisering av de statlige kriteriene, og statlig prismodell skal benyttes.

Kommunene som deltar i prosjektet og følger modell B, vil få øremerkede midler til omsorgssektoren. Her skal kommunenes egne tildelingskriterier legges til grunn.

«I begge modeller vil kommunen fortsatt være ansvarlig for enkeltvedtak som fattes, og klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag», skriver Helsedirektoratet.

Ifølge KS innebærer begge modeller vesentlige trekk i kommunenes rammetilskudd, nærmere om lag en tredel av kommunenes frie inntekter.

«Dette tilsvarer den sterkeste øremerkingen siden inntektssystemet ble innført i 1986», skriver KS.

Samtidig betyr deltakelse i SIO-prosjektet at kommunenes omsorgssektorer skjermes fra eventuelle innstramminger om man skulle være i økonomisk ubalanse. 

Kommunene

Som nevnt er 18 kommuner med i SIO-prosjektet, og disse er delt i to leire fordelt mellom modell A og B.

Kommunene som skal følge modell A er Tønsberg, Os, Stjørdal, Gran, Lillesand, Narvik, Trøgstad, Hobøl og Vestre Slidre. Utprøvingen av modell B foretas av Moss, Stange, Spydeberg, Lensvik, Flesberg, Selbu, Sykkylven, Gjerstad og Samnanger.

Samtlige kommuner er nå i en opplæringsfase frem mot oppstart 1. mai.