IKT-prosjekter blir sjelden implementert
IKT-prosjekter i helsesektoren forblir ofte bare prosjekter. De implementeres sjelden i daglig drift.
Det sier Hege Andreassen, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, til Dagens Medisin. Hun har sett på hvorfor dette skjer med IKT-prosjekter i helsesektoren. Studien er publisert i Social Science and Medicine.
- Vi vet at de fleste prosjektene i helsevesenet forblir prosjekter. Det går mye saktere å innføre IKT-løsninger i helsevesenet, enn det har gjort i andre sektorer - for eksempel i bankvesenet, sier Andreassen i et intervju med Dagens Medisin. Forskerne tok blant annet for seg et prosjekt som aldri førte fram.
Lite brukt videoløsning
- For ti år siden jobbet en region med å innføre en videokonferanseløsning. Denne løsningen ble ikke mye brukt etter at prosjektperioden var over. Vi snakket med ledere på flere nivåer som var involvert i dette prosjektet, for å høre hva de mente de hadde fått ut av det, sier Andreassen.
Lederne syntes det var veldig mye positivt med prosjektet - selv om det faktisk ikke førte til store endringer i daglig drift. IKT-prosjektene viste seg å være mer enn bare den teknologiske nyvinningen. Det resulterte ofte i ekstra midler og tid til å skape engasjement blant medarbeiderne.
Ikke bare superbrukere
Andreassen påpeker at man tidligere har vært opptatt av å få teknologien på plass, og av at klinikerne skal se fordelen med nye IKT-løsninger.
- Nå er disse faktorene stort sett på plass - man har superbrukere på avdelingene, og egne IKT-avdelinger. Nå trenger vi fokus på hvordan IKT-innovasjoner håndteres på ledelsesnivå. Mellomlederne kan ikke delegere ansvaret for å videreføre IKT-løsningene til en superbruker- de må selv innføre løsningene over hele linjen, sier Andreassen til Dagens Medisin.
