Noen tanker rundt innlegget til regionleder Hans Leo Dagsvik angående endringer i organisasjonen

Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening

I Fysioterapeuten 5/20 luftet regionleder Hans Leo Dagsvik noen spennende tanker rundt organiseringen av Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), og etterlyste en debatt om tema. Nå som vi er midt oppe i en ny runde med evaluering av organisasjonen, tenkte jeg å hive meg på og komme med mine tanker til temaet.

Landsmøteperioder: Her foreslo Hans Leo Dagsvik å gå over til 4-årige landsmøteperioder med landsmøte annet hvert år. Dette forslaget støtter jeg fullt ut. En modell med fire-årig landsmøteperiode med landsmøte annet hvert år virker for meg veldig fornuftig. Og det at en i tillegg til kostnadsbesparelsen får en større kontinuitet i de politiske vervene i tillegg til mindre arbeid for sekretariatet er en positiv bieffekt av dette forslaget.

Jeg er uenig i at det vil være mindre arbeid for de regionale og den sentrale valgkomiteen. Valgkomiteene er avhengig av å jobbe gjennom hele perioden, ikke bare rett før valget. De må delta på årsmøter, diskutere kandidater og delta der ting skjer for å få snakket med folk, finne aktuelle kandidater, og gjøre seg kjent, slik at folk vet hvem de skal melde inn kandidater til.

Når det gjelder de regionale valgkomiteene, tenker jeg på dem som NFF sin dårlige samvittighet. De er valgt av medlemmene til å utføre ett viktig verv. De skal faktisk innstille fem av seks heltidspolitikere i organisasjonen, samt regionstyrer og landsmøtedelegater. De er kjempeviktige for organisasjonen. Likevel, så er de på en måte utenfor. De er ikke invitert til det felles oppstartsmøte for tillitsvalgte i organisasjonen som finner sted i begynnelsen av hver landsmøteperiode. De har heller ikke så mye kontakt med regionen utenom når det er snakk om valg. Mitt forslag er at NFF finner en måte å inkludere de mer i de ting som skjer i organisasjonen, og la de føle at vi setter pris på den viktige jobben de gjør.

Gjenvalg av politikere Hans Leo Dagsvik tok også opp problemstillingen med gjenvalg for heltidspolitikere og andre politiske lederverv i organisasjonen. Han satte spørsmål om det burde være en grense for hvor mange ganger en skal kunne søke gjenvalg som heltidspolitiker. Det blir argumentert med at andre politiske lederverv som faggruppeledere og råds og utvalgsledere ikke har noen begrensning på hvor mange ganger de kan gjenvelges. Jeg mener at det er en forskjell her. Forbundsleder og regionledere er fulltidspolitikere, og da bør en ha andre regler for dem. Fulltidspolitikere bør ikke sitte i mer enn maks tre perioder (maks to perioder hvis en utvider landsmøteperioden). Etter tre perioder, vil det være godt for organisasjonen å få inn nye øyne og ideer inn i organisasjonen. Jeg er av den mening at vi skal fastholde på ett tak på maks 2 gjenvalg for fulltidspolitikere Ett argument som sikkert vil komme opp er at det er viktig med kontinuitet. Ja, det er det. Til en viss grad. Jeg er av den meningen at ett verv i NFF ikke skal være avhengig av personen som innehar det til en vær tid. Det må være mulig å føre vervet videre uten at det skal være skadelidende for NFF: Kontakter og erfaringer en har opparbeidet seg bør være fullt mulig å videreføre til den som tar over vervet.

Forbundsstyre og stemmerett under landsmøtene: Hans Leo Dagsvik etterlyste stemmerett på landsmøte for forbundsstyret. Jeg støtter Hans Leo i prinsippet her. Det som jeg syntes er problematisk, er at forbundsstyret består av 12 medlemmer. De vil derfor ha en stor del av stemmene på landsmøtet. Dette i tillegg til at forbundsstyret bestemmer hvilke saker som kommer opp på landsmøte, kommer med forslag til vedtak, og i tillegg legger frem sakene på landsmøte, syntes jeg at det er problematisk at de også skal ha 12 stemmer på landsmøte. Det kan bli uheldig både når det gjelde maktfordeling og demokrati. Hadde forbundsstyret bestått av færre medlemmer, syntes jeg det hadde vært lettere å støtte forslaget. Men en må jo også spørre seg om en da også skal gi råd og utvalg stemmerett, de som i dag kun har tale og forslagsrett...

Antall medlemmer i styrer/råd/utvalg: Hans Leo Dagsvik tar til ordet for å redusere antall medlemmer i forbundsstyret til 7 og i regionstyrene til 5. Dette argumenteres med at store styrer er ressurskrevende og at en vil spare betydelige summer på å kutte antall medlemmer i styrene. Dette syntes jeg høres fornuftig ut. Det som jeg ser at utfordringen vil være er at alle gruppene innad i NFF må føle at de blir hørt og at de har en vei inn i forbundsstyret med sakene sine. NFF må opprette tydelige veier inn til forbundsstyret for medlemmene. En må vite at sakene en melder inn blir ivaretatt på en skikkelig måte. Og veien en går for å melde inn sakene må være tydelige. Det bør også opprettes møteplasser for faggrupper, råds og utvalgsleder, regionledere og forbundsstyret, hvor en kan møtes og diskutere, slik at en hele tiden vet hva som rører seg i organisasjonen.

Jeg syntes det var flott at Hans Leo Dagsvik satte i gang diskusjonen om evaluering av organisasjonsmodellen. Nå håper jeg at flere hiver seg på slik at vi får en god diskusjon om organisasjonsmodellen.

Stig Fløisand

Leder rådet for Fysioterapietikk