Gruppepress

Vi sikter til den vitenskapelige artikkelen om avtalefysioterapeuters takstbruk (1984-2008) i Fysioterapeuten nr. 9. Resultatene viste en nedgang i bruk av takster for individuell undersøkelse og behandling og fysikalske behandlingsformer, mens takstbruken for gruppebehandling og manuellterapi har økt.

Det er gode forklaringer på økningen i manuellterapi, men hva er bakgrunnen for at takstfrekvensen for gruppebehandling går opp? Forfatterne mener det ligger et sterkt incentiv for grupper i takstsystemet.

Hvis det er slik at fysioterapeuter tjener mer på å organisere behandlingen i grupper, så vil det naturlig nok skje en endring i den retning. Å tro noe annet ville være naivt. Men det betyr ikke at fysioterapeuter tenker mer på inntjeningen enn på pasientene. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Forutsetningen er grundig undersøkelse og faglig forsvarlighet.

Vi tror det er flere forklaringer enn takstene på at gruppebehandling har økt. Det er svært godt dokumentert at trening er effektiv behandling mot en rekke plager. I tillegg kommer det sterke fokuset på fysisk aktivitet generelt i samfunnet, og økonomien i helsetjenesten. For ikke å snakke om at det i mange kommuner er lange ventelister for å komme til behandling.

Er dette bra for pasientene?

Selv om trening som behandling er godt dokumentert, er det ikke like enkelt å dokumentere at det er bedre å trene i gruppe hos fysioterapeut enn hos andre som jobber med trening. Førsteforfatter Jan Magnus Bjordal mener også at det finnes lite kunnskap om hva gruppestørrelsen betyr for effekten.

Og for fysioterapeutene?

Vil stadig flere bli rene treningsterapeuter – eller monoterapeuter som Bjordal uttrykker det? Monoterapeuter – det høres unektelig ganske ille ut. Som om alt annet i verktøykassa blir liggende ubrukt og ruster.

Spørsmålet er hva det er smart å gjøre – sett i et lengre tidsperspektiv. Satse enda mer på treningskompetanse for å stå sterkere i konkurransen med andre profesjoner i treningsbransjen? Her er det mange konkurrenter, og skillet mellom fysioterapeuten og treningsinstruktøren kan fort bli litt diffust. 

Vi mener det må være viktig å prioritere områder der fysioterapeuter har unik kompetanse. Det kan være med på å gi fysioterapeutene en tydeligere rolle i primærhelsetjenesten. Men her er det ikke snakk om noe enten eller.

Framtida er en upresis øvelse. Her og nå skal jobben gjøres, ventelistene takles og bunnlinjen skal helst gå i pluss. Det viktigste er å øke bevisstheten rundt alle valgene som må tas i en travel praksishverdag.