Vil normalisere moderat diastase
– Vi bør ufarliggjøre og normalisere det å ha lav til moderat rectus diastase, mener fysioterapeut og forsker Britt Stuge.
Nylig samlet Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse over 250 deltakere til en stor nordisk konferanse om bekken, bekkensmerter, rectus diastase (skilte magemuskler) og trening.
På konferansen ble det en het diskusjon om fysioterapeuter skal gjøre noe med kvinner som kommer med lav og moderat diastase, og i så fall hva? Skaper vi pasienter? spurte noen. Ja, mente flere.
Kosmetisk og funksjonelt
-Vi må skille mellom hva som er et kosmetisk problem og hva som er et funksjonelt problem. Det finnes ikke dokumentasjon på samsvar mellom rectus diastase og rygg- og bekkenplager, urinkontinens og underlivsprolaps, slik enkelte nettsider hevder, sier forsker og fysioterapeut Britt Stuge ved Oslo universitetssykehus.
Tidligere i år gikk forsker Kari Bø ut med sin nye forskning som viser at øvelser ikke reduserer kløften som kvinner kan få av skilte magemuskler etter fødselen. Det ser ut til at trening av den tverrgående magemuskelen snarere fører til at musklene glir litt lenger fra hverandre enn å dra seg sammen, slik forskerne trodde. Dermed mener Kari Bø at vi står tomhendte i treningsbehandling av rectus diastase.
Big business
Stuge sier at rectus diastase er blitt big business. Hun viste til leverandører av magebelter og treningsopplegg som lover gode resultater til nybakte, usikre mødre.
– Det er ingen evidens for dette. Nybakte mødre må ikke bli for «navlebeskuende» og engstelige for en normal liten separasjon mellom de rette magemusklene. For mange normaliseres den av seg selv, og det er ikke farlig å bruke kroppen, løfte og bære barnet, mener Stuge.
Forskeren ser negativt på at nybakte mødre skal bruke barseltiden på den lille glippen mellom muskelbukene og få restriksjoner for å unngå å øke buktrykket. I tillegg er hun opptatt av det ansvaret fysioterapeutene har som forvaltere av offentlige midler.
– Det er veldig få som har en stor rectus diastase, og disse vet vi dessverre ikke helt hvordan vi skal hjelpe. Vi må finne ut om trening hjelper og også hvilken type trening. Det finnes heller ikke dokumentasjon på effekt av kirurgi for disse kvinnene, sier Stuge.
Ikke gjøre spalten mindre?
Foreleser og forsker Diane Lee fra Canada stilte også spørsmålet om det er et mål i seg selv å gjøre spalten mindre, eller om det er viktigere å forsøke å påvirke bindevevet mellom muskelbukene.
– Jeg er ikke lenger sikker på om vi må gjøre spalten mindre. Jeg har også møtt en del pasienter som ikke er klar over at de har et gap der, de er mer opptatt av at de ser gravide ut fordi magen buler, sa Lee.
Lee tok til orde for å følge opp de som har diastase som gir utfordringer i hverdagen. Det kan være å gjøre bevegelser hvor overkroppen roterer, eller at de sliter med for eksempel løping.
– Må ta et etisk ansvar
Britt Stuge ønsker på sin side å berolige nybakte mammaer og si at de ikke må bekymre seg om de har skilte magemuskler etter fødselen. Hun maner også mammamagetrenere til å ta et etisk ansvar. Samtidig ønsker hun mer forskning på feltet for de som har alvorlig diastase. I mange av studiene har det vært få eller ingen i denne kategorien.
– For de med alvorlig diastase er det utfordrende at vi nå ikke vet hva vi skal gjøre med diagnosen. Men vi bør prioritere innsatsen inn mot denne delen av pasientgruppen, mener hun.
Det ble også stilt spørsmål på konferansen om de som planlegger å bli gravide, kan gjøre noe for å forebygge skilte magemuskler. Men det er det ingen indikasjoner på, ifølge flere eksperter.