- Ortogeriatri gir bedre resultat ved hoftebrudd

Det skriver Lars Gunnar Johnsen og medarbeidere i en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (nr.6/2015). Johnsen er overlege ved Ortopedisk traumeseksjon, St. Olavs hospital, og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin, NTNU.

For personer over 50 år er den aldersjusterte insidensen av hoftebrudd estimert til 82 per 10.000 kvinner og 39 per 10.000 menn, høyere enn i noe annet europeisk land. For 364 pasienter med hoftebrudd i Oslo i 2005 – 2006 var gjennomsnittsalderen 84 år. Prognosen er alvorlig, både når det gjelder motorikk, selvhjulpenhet og kognisjon.

To publiserte studier

Forfatterne viser blant annet til to nylig publiserte randomiserte, kontrollerte studier av ortogeriatriske modeller, den i Trondheim og den andre i Oslo.  Ifølge disse studiene har en ortogeriatrisk tilnærming effekt for denne pasientgruppen. Så hvorfor prioriteres da ikke ortogeriatri?

- Til tross for god kunnskap og klinisk betydningsfulle resultater for en pasientgruppe med alvorlig prognose har det vist seg vanskelig å få sykehusene til å prioritere opprettelsen av ortogeriatriske enheter. Vi tror dette skyldes at det kreves satsing på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom fag og avdelinger. Det kreves også friske økonomiske midler, fordi ortogeriatri innebærer å investere mer klinisk innsats i en forsømt pasientgruppe. I tillegg er hoftebruddspasientene er en svak gruppe med små muligheter til å tale egne interesser, skriver forfatterne.

- Bør ha retningslinjer

De mener at det fortsatt er et stort behov for forskning.

-Det er spesielt viktig å finne optimale tjenestemodeller for akuttbehandling (inkludert forebygging og behandling av delirium), rehabilitering og multimodal forebygging av nye brudd. Også her tror vi et nært ortopedisk-geriatrisk samarbeid kan være fruktbart og bidra til å få frem gode løsninger.

-Vi planlegger derfor et forskningssamarbeid som omfatter ortopediske og geriatriske miljøer i Trondheim og Oslo, og håper det vil kunne bidra til å gi et nasjonalt løft for behandlingen av hoftebruddspasienter. Man bør på sikt utarbeide nasjonale retningslinjer for håndtering av skrøpelige eldre med brudd, slik man har gjort i England. I disse retningslinjene er betydningen av ortogeriatrisk samarbeid sterkt vektlagt, skriver Lars Gunnar Johnsen og medarbeidere.