Lærte bedre med økt fysisk aktivitet

2000 ungdommer fra 29 skoler i Norge ble delt inn i tre grupper. I den første styrte lærerne. De la opp til én time vanlig kroppsøving og én time med fysisk aktivitet, ofte som en del av andre fagtimer.

I den andre gruppa organiserte elevene seg selv etter hvilke aktiviteter de ønsket å gjøre i to timer i uka. Den siste gruppa var en kontrollgruppe med uendret timeplan. Alle gruppene fikk dette opplegget i et helt skoleår.

 – Det viser seg at begge gruppene som fikk bevege seg mer, også lærte bedre. Mer aktivitet førte også til mer trivsel, bedre læringsmiljø og at mange kom i bedre fysisk form, selv om resultatene her varierer mer mellom de to gruppene, sier Elin Kolle til nih.no. Hun er leder for ScIM-prosjektet og førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole (NIH).

Funnene skiller seg fra liknende studier som stort sett har vist null effekt, ifølge NIH.

Økte aktivitetsnivået hele skoledagen

I den lærerstyrte gruppa ble læringsmiljøet i klassen bedre, og guttene fikk bedre utholdenhet. Det var kun elevene i denne gruppa som økte aktivitetsnivået gjennom hele skoledagen.

De to gruppene som fikk økt aktivitet ble målt på både lesing og regning, og begge gjorde det bedre på nasjonale prøver mot slutten av prosjektperioden, særlig i regning.

Prosjektet School in Motion (ScIM) ble gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) sammen med Universitet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og Utdanningsdirektoratet.

Brukte akselerometer

NIH understreker at de faktisk klarte å øke også den daglige fysiske aktiviteten blant deltakerne i den lærerstyrte gruppa. Tidligere studier har vist at det er svært vanskelig. Elevene hadde akselerometer rundt livet fra morgen til kveld gjennom en hel uke.

– Målerne ga oss objektive data, og de viste at elevene økte mengden «moderat til intens» aktivitet hver skoledag med 6-8 minutter. Det kan kanskje virke lite, men er mye når ungdommene fra før gjennomsnittlig brukte omkring 30 minutter på slik aktivitet hver dag de var på skolen. Og det ga altså svært gode resultater, sier nasjonal prosjektkoordinator Runar Barstad Solberg til nih.no.

Forskerne utførte både fysiske tester, brukte spørreskjema, resultater fra nasjonale prøver og akselerometer i studien. De understreker at måten den fysiske aktiviteten tilrettelegges på og engasjementet lokalt, har mye å si for effekten.

Rapporten som Utdanningsdirektoratet har publisert, finnes her:

Kolle, E. m.fl: Forsøk med økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Rapport ved Utdanningsdirektoratet. (2019).