Målet er å fremme fysisk aktivitet og forståelse for viktigheten av å ha en aktiv livsstil. De første elevene som fikk oppleve fysioterapeutenes nyutklekkede undervisningsopplegg var 6A og B ved Gimle skole i Halden. På premieredagen var det spenning å spore blant både elever, lærere og fysioterapeuter.
Inspirasjon fra Skottland
– Vi fikk ideen til dette på IFOMPT-kongressen i Skottland i sommer. Der var det stilt ut tegninger laget av lokale skolebarn i gangene. Trening var tema, og spesielt ett av disse bildene gjorde noe med oss, forteller Chowdhury.
Kristiansen så først for seg å benytte ideen inn i sin egen klinikk i forbindelse med en fagdag. Men som for så mange av oss ble tiden knapp, og han måtte tenke nytt. Dermed ble skolebarna både målgruppe og leverandører av kunst.
– Det er viktig at tegneaktiviteten foregår som gruppearbeid, da det samler de kreative og de som kanskje er mer opptatt av fysisk aktivitet og idrett, sier Chowdhury og Kristiansen.
Kreativt og fysisk
Deres generelle inntrykk er nemlig at det er en deling mellom kreativ og fysisk utfoldelse. Her støtter fysioterapeutene seg til forskning fra University of Nottingham.
– Det er mange profesjoner som prøver å eie begrepet bevegelse, og følgelig er det mye kamp rundt dette. Roger Kerry ved University of Nottingham har utdypet dette i Movement for movement: exercise as everybody’s business? Forskningen slår fast at det er folket som eier bevegelse, sier Kristiansen.
Håpet er at de fysisk aktive elevene trekker med seg de mindre aktive via samarbeid om prosjektet. – Da er det viktig å bruke andre arenaer inn mot fysisk aktivitet, og her kan tegning, form og farge være en god løsning, mener Chowdhury og Kristiansen.
Helsefremmende
Gimle skole skal være en helsefremmende skole. Det innebærer at det er gjort et grundig arbeid fra skolens side for å sikre blant annet et høyt nivå av fysisk aktivitet. Her er det altså ikke snakk om å «kjøpe» seg god samvittighet ved å ha fysioterapeuter på besøk.
– Vi har blant annet utvidet storefriminuttet til 45 minutter fordi vi har stor tro på fysisk aktivitet. Det ser vi kjempeeffekter av, sier rektor Anita Gundrosen.
Vil ha mer aktivitet
Og elevene ønsker mer aktivitet, noe rektor er glad for å høre. – En arbeidsgruppe skal se på muligheten for å øke skoletimene fra 45 til 60 minutters enheter. Dette vil gi mer rom for aktivitet i den den enkelte time. Dersom vi ender opp med økter på 60 minutter, vil dette forutsette at lærerne planlegger mer aktive timer slik at elevene klarer å holde seg konsentrerte, sier Gundrosen.
På Gimle skole har elevene en sentral rolle når det kommer til å holde den fysiske aktiviteten oppe. De arbeider blant annet som aktivitører i friminuttene, og driver skolens rikholdig utstyrte utlånsbod.
Tredelt
Programmet for dagen besto av tre deler, hvor mer konvensjonell undervisning styrt av fysioterapeutene var utgangspunktet. Her fikk barna blant annet lære mer om hva fysioterapeuter gjør, viktigheten av fysisk aktivitet og hva myndighetene anbefaler av tid til aktivitet i løpet av dagen.
– Hele opplegget var tenkt å være problembasert eller studentsentrert, i tråd med revideringen vi gjør på NFFs MT-kurs. Derfor valgte vi å holde presentasjonen som en dialog fremfor en forelesning. Del to var organisert som gruppearbeid, hvor elevene fikk mulighet til å diskutere og reflektere sammen.
- Del tre bygger på de to foregående, og foregår tverrfaglig. Vi tenker ikke tverrfaglighet bare i forholdet mellom lærer og fysioterapeuter, men også ved å integrere skolefag som gym, norsk og tegning, form og farge, forklarer Chowdhury.
- Nå sender vi meldinger
Det er en kjent sak at barn og unge har blitt mindre fysisk aktive enn før, noe elevene også reflekterte over. – Før måtte man jo møtes fysisk for å ha kontakt med hverandre. Nå kan vi sende meldinger, påpekte en av elevene.
Mens statistikken viser at de unge blir stadig mindre aktive gjennom ungdomsårene, kunne en av guttene fortelle at det stikk motsatte var tilfellet for hans storebror. – Han blir både eldre og mer aktiv. Han har nemlig innetid klokken elleve, og går rundt sammen med vennene sine hele tiden, ble vi fortalt.
Etter undervisningen var det tid for quiz, hvor barna kunne få sjekket om den nyervervede kunnskapen hadde satt seg. Avslutningsvis fikk elevene i oppgave å fremstille det de hadde lært via tegning i grupper. – De beste tegningene blir premiert med pengegaver til klassekassen, sa Chowdhury til elevenes store begeistring.
Han lovet også å stille ut tegningene på sitt institutt i Halden, hvor elevene selvsagt var velkommen på besøk.
Bygger videre
– Dersom opplegget viser seg å fungere, kan det hende vi finpusser det litt og tilbyr det også til andre skoler, sa Chowdhury i en pause.
Men det er ikke tanken om mulig fremtidig økonomisk gevinst som driver fysioterapeutene. – Målet mitt faglig er at disse barna skal være aktive og holde seg unna både meg og sykehuset. Derfor investerer vi av vår tid og våre ressurser i dette, understreket Kristiansen.
- Oppriktig bekymret
I sitt daglige virke ser han tendenser han ikke liker. – Jeg er oppriktig bekymret. Det kommer stadig flere barn i denne alderen til meg, som klager over vondt i hodet og vondt i kroppen. De kommer i følge med foreldre som har tilsvarende plager, og uttrykker seg på samme måte som sine foresatte. Det er mye som tyder på, både erfaringsmessig og innen forskning, at symptomer og plager arves basert på miljø og atferd, holdninger og kunnskap, sier Kristiansen.
