Nye mulige tiltak mot spiseforstyrrelser
Veiledet trening og kostholdsterapi ga positive resultater for pasienter med bulimia nervosa og overspisingslidelse i en ny norsk studie.
Studien fra UiT-Norges Arktiske Universitet er basert på behandlingsstudiet FAKT ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Behandlingen består av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi (FAKT), med fagpersoner innen idrettsmedisin og ernæring som veiledere.
I en kronikk på forskersonen.no beskriver Maria Bakland og Gunn Pettersen resultatene av studien, der de har sett på pasientenes erfaringer med behandlingen. Forfatterne er henholdsvis doktorgradsstipendiat og professor ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT- Norges Arktiske Universitet.
FAKT-prosjektet
Prosjektleder for behandlingsstudiet FAKT er professor Jorunn Sundgot Borgen ved NIH. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom NIH og UiT, Norges Arktiske Universitet. I perioden 2014-2016 ble 187 kvinner i alderen 18-40 år med bulimia nervosa og overspisingslidelse inkludert i RCT-studien. BMI var 17.5-35. I alt 82 ble plassert i gruppen for fysisk aktivitet og kostholdsterapi og 82 i en gruppe for kognitiv terapi, mens 23 deltakere ble midlertidig plassert på en venteliste/kontrollgruppe.
Resultatene viste at deltakerne opplevde symptombedring, at de fikk nye verktøy og et endret syn på kropp og helse. Resultatene har også vist seg å være stabile opp til to år etter behandlingsslutt, og like gode som referansegruppen som fikk standard psykoterapi (kognitiv adferdsterapi).
Mindre ukontrollert spising
Ifølge kronikken vurderte pasientene treningsintervensjon som et nyttig og motiverende verktøy, og at spesielt styrketreningen gav mer energi. Et annet sentralt funn var at pasientene forstod betydningen av å kunne tillate seg fire faste måltider om dagen. Et mer regelmessig matinntak bidro til færre episoder med ukontrollert spising. Loggføring av blant annet trening og matinntak ble også opplevd som et nyttig verktøy.
Men for noen av pasientene ga behandlingsmodellen en del utfordringer, blant annet behandling i gruppe. Andre opplevde at behandlingen var for kort (16 uker), og at de hadde behov for oppfølging i etterkant, skriver kronikkforfatterne.
