-Viktig å etablere gode vaner for fysisk aktivitet tidlig

Mette Stavnsbo disputerte tidligere i år ved Norges idrettshøgskole (NIH) og har sett på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant barn og unge. Allerede i barndommen starter de arteriosklerotiske forandringene som senere kan forårsake hjerte- og karsykdommer, og akselerasjonen avhenger mye av livsstil.

Stavnsbo analyserte tall fra Active Smarter Kids (ASK)-studien. I alt 1100 femteklassinger i Sogn og Fjordane var med på et opplegg i skolen hvor halvparten fikk mer fysisk aktivitet. I disse timene kunne de for eksempel holde på med stafett med matematikkhjul utendørs. I tillegg fikk elevene en «aktiv pause» i skoletimer, som en «just dance»-video. Hjemmeleksene kunne inkludere en fysisk aktivitet, som å springe fem ganger rundt huset. Den andre halvparten av elevene var kontrollgruppe.

Etter sju måneder ble barna målt på ulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: blodtrykk, kroppssammensetning, blodlipider, insulinresistens og fysisk form. I gjennomsnitt fant Stavnsbo ingen effekt, men da hun dukket ned i tallene, var det flere ting som skilte seg ut:

- De barna som hadde den dårligste helseprofilen, og som derfor trengte en endring mest, fikk en større positiv effekt av intervensjonen på en rekke risikofaktorer sammenlignet med andre barn, sier hun.

Studien viste også at jenter fikk større effekt av økt aktivitet enn gutter. Mest sannsynlig skyldtes det at de var mindre aktive fra før. Årsaken til at vi ikke fant effekt på helgruppenivå er mest sannsynlig at barna på Vestlandet jevnt over har vist seg å være både veldig fysisk aktive og i god fysisk form – bedre enn «det internasjonale gjennomsnittsbarnet» vi sammenlignet med, forteller hun.

Gi intervensjon til alle

Stavnsbo mener at heller enn å «peke ut» barn som bør få intervensjoner, som barn med overvekt, bør det legges opp til en innsats på populasjonsnivå. Det kan for eksempel være mer fysisk aktivitet i skolen.

–Skolen er en god arena for økt fysisk aktivitet. Den er obligatorisk, og treffer alle barn uansett sosial bakgrunn eller generell helseadferd i familien. Fysisk aktivitet kan gjennomføres på en ikke-stigmatiserende måte, og det er ikke til ugunst for noen. Alle barn får en mer variert skolehverdag, og de med en allerede god helseprofil kan for eksempel forbedre konsentrasjonen sin i timene. Jeg mener at skolene bør legge opp til én times fysisk aktivitet hver dag, sier hun.

Norsk Fysioterapeutforbund er med i en allianse med blant annet Legeforeningen som jobber for dette overfor Stortinget.

Bør i tillegg ha tiltak rett før voksenlivet

Guro Pauck Bernhardsen er forsker ved NIH. Hun er helt enig med Stavnsbo om at det bør satses på mer fysisk aktivitet i skolene. I tillegg tenker hun at flere forebyggende tiltak burde settes inn når unge er i ferd med å tre inn i voksenlivet.

- Aktivitetsnivået går bare nedover og nedover gjennom barndommen og i ungdomstiden. I perioden fra ungdom og så voksen er det også en endring i aktivitetsvaner. Da går de fleste unge fra å være vant til organiserte aktiviteter hvor noen andre styrer intensiteten og de bare møter opp, til å måtte ta mer ansvar og initiativ selv for å holde seg i aktivitet. Her trenger de kanskje en dytt, mener hun.

Bernhardsen sier at den forskningen som er på dette i dag, antyder at det er en sterkere tracking av fysisk aktivitet innad i voksen alder, enn fra barneårene og inn i voksen alder.

Både hun og Stavnsbo tenker uansett at man bør jobbe for at så mange som mulig drar med seg en aktiv livsstil fra barne- og ungdomsårene inn i tidlig voksen alder.

- Det kan være langt vanskeligere å endre livsstilsvaner senere. Det er bedre at fysisk aktivitet blir en forankret vane i hverdagen fra en tidlig alder, sier Stavnsbo.