Inaktive minst begeistret for helsekampanjer
Myndighetene kjører kampanjer for å få folk til å bli mer fysisk aktive og ikke røyke. Men ifølge en ny undersøkelse er det de som trenger helsetiltakene mest, som er mest negative til kampanjene.
Folk flest synes det er fint at myndighetene driver med helseforebyggende tiltak. Men mest motstand er det blant dem som tiltakene er mest rettet mot, skriver gemini.no.
– De som har dårligere kosthold, røyker eller er fysisk inaktive er generelt mest imot at myndighetene driver med slikt arbeid, sier stipendiat Gloria Traina ved Institutt for helse og samfunn ved UiO.
Eldre mest negative
Nesten 2700 mennesker ble spurt om egen helse og livsstil, holdninger til ansvar for egen helse og myndighetenes ansvar for helsefremmende tiltak. Undersøkelsen ble gjennomført av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
Et forskerteam fra Universitetet i Oslo og NTNU analyserte dataene og fant at de som levde usunt, var minst begeistret for myndighetenes informasjon, helsekampanjer, forebyggende tiltak eller reguleringer.
Ifølge undersøkelsen støtter kvinner i noen grad mer opp om at myndighetene driver med forebyggende helseopplysning enn menn gjør. Folk over 60 år er i snitt mest negative til dette arbeidet.
Høyere egenandel
Helsevesenet må behandle stadig flere for sykdommer som er knyttet til livsstil. I flere land er det kommet forslag om at livsstilen din skal kunne bety noe for hvor mye du selv må betale for å få behandling. I denne undersøkelsen sa de fleste at de mente enkeltmennesker selv må bære et ansvar for egen helse. Likevel sa bare en tredel av de spurte at de ville at folk som valgte en usunn livsstil, skulle betale en høyere egenandel for behandling.
Analysen av undersøkelsen kan leses her: Being Healthy, Being Sick, Being Responsible: Attitudes towards Responsibility for Health in a Public Healthcare System. Gloria Traina, Pål E Martinussen, Eli Feiring. Public Health Ethics, Volume 12, Issue 2, July 2019, Pages 145–157, Published: 24 June 2019.
