Helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Departemental bredside for ungdomshelse

Sju departementer står bak landets første ungdomshelsestrategi. Målet er å hjelpe unge til å mestre egne utfordringer og leve gode liv.

Publisert Sist oppdatert

#Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021 dekker aldersgruppen 13 til 25 år. Viktige temaer er psykisk helse, ensomhet, mobbing, frafall fra skolen, samfunnets press og utenforskap.

Nye tiltak i strategien:

  • Regjeringen vil samordne og integrere ulike digitale tjenester rettet mot barn og unge. Målet er å sikre at offentlig informasjon på nett er av god kvalitet og lett tilgjengelig for ungdom. 
  • For å skape ungdommens helsetjeneste, vil helse- og omsorgsministeren invitere ungdomsråd på sykehus og ulike barne- og ungdomsorganisasjoner til et årlig møte for å få innspill til regjeringens politikk på helsefeltet.
  • Regjeringen vil bevilge 5 millioner kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen til studenter. Dette skal gjøres gjennom en egen tilskuddsordning til studentsamskipnadene og læringsinstitusjonene.

- Ungdomstiden er kanskje den perioden i livet det skjer flest endringer og omveltninger. Det gjør at ungdomstiden kan oppleves som krevende for mange, selv om det som skjer kan være helt normalt. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at unge blir sett og hørt og får tatt i bruk egne ressurser. Det forebygger både helseplager og frafall, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Fysisk og psykisk helse

At fysisk aktivitet innvirker på psykisk helse er en kjent sak blant flere enn fysioterapeuter. Vi ba helseministeren kommentere hvordan han vil gripe fatt i dette.

- Veldig mange unge faller fra når det gjelder fysisk aktivitet, både innen idretten og i skolen. Det som er løftet frem her, er hva idretten må gjøre for å holde på ungdommene lengre og hvordan man kan legge til rette for et tilpasset tilbud, sier ministeren.

Utvikling og forbedring av tilbudet om fysisk aktivitet i skolen er en selvsagt del av strategien.

- Vi har satt i gang et viktig prøveprosjekt hvor antall timer til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet er utvidet ved en rekke skoler, via ulike modeller. Det handler ikke bare om at vi skal ha inn en time ekstra fysisk aktivitet, men også om kvaliteten på denne timen. Der har vi en utfordring på ungdomstrinnet, påpeker Høie.

Hvordan ser du for deg å sikre den nødvendige kompetansen i skolen?

- Det er hva blant annet forsøksprosjektet skal gi oss svar på, altså hvordan vi får kvalitet på disse tjenestene. Det vil sikkert bli valgt ulike modeller i de ulike kommunene.

Den tverrfaglige tjenesten

Skolehelsetjenesten skal være tverrfaglig, men er per i dag preget av at helsesøstre styrer planleggingen og driften mange steder.

Hvordan vil regjeringen sikre at andre faggrupper, deriblant fysioterapeuter, er aktive drivere og utviklere av skolehelsetjenesten?

- Kravet om tverrfaglighet er en av grunnene til at vi har vært tydelige på å si nei til øremerking av midler til helsesøstre, noe det har vært politisk krav om i tre år. Vi har avvist dette med bakgrunn i at kommunene må kunne vurdere hvilke typer tjenester det er behov for å styrke inn mot skolehelsetjenesten. Noen steder vil det være en fysioterapeut, andre steder en psykolog. Vi jobber også med å kartlegge hvilke typer kompetanse kommunene bruker på dette området. Fra 2018 vil det være lovfestet krav om at kommunene skal ha fysioterapikompetanse, minner Bent Høie om.

I inneværende periode har regjeringen styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 767 millioner kroner, men det understrekes samtidig at forebyggende arbeid må foregå i alle deler av samfunnet. Her pekes skolen og frivilligheten spesielt ut.

Strategidokumentet kan du lese her.