Groven er blitt en mester i mestring etter å ha blitt ryggmargsskadd i en sykkelulykke i 2015. Selv karakteriserer han sin situasjon som unik, i og med at han er både autorisert helsepersonell og har førstehåndskjennskap til hva helsevesenet har å tilby pasienten etter en traumatisk skade.
Syklisten
Tilhørerne fikk være med tilbake til den skjebnesvangre dagen i både ord og bilder, og det ble etter hvert mange blanke øyne å se i plenumssalen.
– Jeg var lidenskapelig opptatt av sykling og trening, og det var på en vennetur til Lom i juni 2015 at uhellet var ute, fortalte Groven.
På downhill-sykler skulle vennegjengen ned fra et fjell, Groven mistet kontrollen og fikk dermed et svært dramatisk møte med et tre.
– Umiddelbart forsto jeg hva som hadde skjedd. Jeg diagnostiserte meg selv, og endte opp med å bli fløyet ut med helikopter, sa fysioterapeuten til en tydelig preget forsamling.
Umiddelbart i rehabilitering
Fembarnsfaren ble fraktet til Ullevål sykehus og nevrointensiven.
– De første dagene var kaotiske. Jeg gikk fra å være en familiefar med god kapasitet til å bli kraftig redusert. Rehabiliteringen startet allerede første dagen, og jeg hadde et fantastisk team rundt meg som gjorde en utrolig jobb, slo han fast.
At minstebarnet kun var tre måneder da ulykken inntraff beskrev han som en god distraksjon.
– Kompetansenivået på avdelingen var meget høyt, også med tanke på det medmenneskelige. Vi må huske at rehabilitering er langt mer enn det tekniske vi gjør med pasienten, minnet Groven om.
Ble kjent med kroppen
Etter ni dager på Ullevål sykehus gikk veien videre til Sunnaas.
– Der sto et tverrfaglig team klart, og de leverte et veldig bra opplegg fundert på deres spisskompetanse. Jeg ble ydmyk i møtet med dem, medga Groven.
Han kom raskt i trening, og det var avgjørende å løfte blikket og se fremover.
– Funksjonsorientert trening sto sentralt, og jeg måtte lære å kjenne kroppen på ny. Det er sikkert delte meninger om det norske helsevesenet, men min opplevelse er nesten utelukkende positiv, slo fysioterapeuten fast.
Gjenfant treningsgleden
– Med utgangspunkt i hjelpen fra Sunnaas klarte jeg å lete frem en treningsglede. Det var også avgjørende å finne ut hvilke aktiviteter jeg kunne gjøre sammen med familien, fortalte Groven.
Ettersom ulykken skjedde ved inngangen til sommerferien, kunne familien spille en aktiv rolle i rehabiliteringsprosessen.
– Opplevelsen startet en prosess i meg om mitt forhold til rehabiliteringssystemet – det er unikt å være både fysioterapeut og ryggmargsskadd, slo Groven fast.
For ham har det handlet mye om å våge å ta steget ut i det sosiale og aktive livet igjen, noe han innrømmer var en tøff prosess.
– Jeg lærte også mye av brukerkonsulentene ved Sunnaas, som selv er ryggmargsskadde. De viste seg også verdifulle i samarbeidet med hjemkommunen min, hvor det var lite kompetanse på min type skade. Samspillet førte blant annet til at en del antakelser om hva som er mulig og ikke i den nye hverdagen ble oppklart, fortalte Groven.
Han understreket viktigheten av å ikke bli sykeliggjort.
– Man må bli fortalt at man kan, og at man kan klare, sa han.
Tilbake på sykkelen
Tilpassede hjelpemidler har gjort hverdagen enklere, og satt ham i stand til å ha en aktiv fritid som tidligere – på en annerledes måte.
– Jeg har blant annet fått tilpasset en ny downhill-sykkel med fire hjul. Det var ren eufori å få prøve den for første gang, sa Groven.
Bildene til presentasjonen talte for seg. Det fartsfylte livet fortsetter i tilpasset form for fysioterapeuten.
– Hjelpemidlene har vært viktige, og samarbeidet rundt dette har fungert godt i hjemkommunen. Det er kanskje litt kjedelig, men alt har fungert greit for meg. Samtidig er jeg fullstendig klar over hvor privilegert jeg er som bor i Norge, understreket Groven.
Aktivitetshjelpemidlene han har fått via Hjelpemiddelsentralen har vært avgjørende for både Groven selv og familien.
Livet med funksjonstap
Fysioterapeuten var tydelig på at livet med funksjonstap innebærer langt mer enn å ikke kunne gå.
– For eksempel kan ikke blære- og tarmfunksjonen kontrolleres. Det tar tid å innarbeide rutiner for dette, men her har jeg fått hjelp fra både Sunnaas og leverandørene av produkter knyttet til disse utfordringene.
Ryggmargsskadde er også mer utsatt for infeksjoner, livsstilssykdommer, hud- og trykksår med mer, ifølge fysioterapeuten.
Groven belyste også problematikken rundt et enda mer personlig aspekt ved funksjonstapet, nemlig bortfallet av normal seksualfunksjon.
– Det har vært tøft å takle – jeg har jo tross alt fem barn, sa han.
– Her vil det alltid være et savn, men jeg har også fått hjelp av en fantastisk sexolog ved Sunnaas. Dermed kan vi ha et godt seksualliv, men det blir annerledes – veldig annerledes, utdypet Groven.
Den totale mengden støtte og veiledning har gjort situasjonen mulig å akseptere for fysioterapeuten.
Bredere tilnærming
– Rehabiliteringen vil aldri ta slutt for min del, og jeg pushes videre av fysioterapeuten som også er en god kollega, fortalte Groven.
Hans ønske er at fysioterapeuter skal utvide sin definisjon av rehabilitering.
– Det er avgjørende for at pasientene skal kunne få et komplett liv. Man må se hele personen og avdekke hva som kan føre til at han eller hun kan leve et så normalt liv som mulig, sa Groven, med henblikk på det menneskelige aspektet hans opptrening og rehabilitering har hatt i tillegg til det rent fysioterapifaglige.
– Før skaden var jeg opptatt av det rent tekniske vi gjør i klinikken. Men omsorg må ligge i bunnen, og vi må tenke kreativt rundt treningen, utdypet han.
Målet er et selvstendig liv for pasienten, noe som innebærer at pasienten må involveres i prosessen og at informasjonsflyten må være god.
– Som fysioterapeuter har vi stor påvirkningskraft. Det tar tid, er omfattende og krever godt samspill å rekonstruere livskvalitet. Men gleden av å hjelpe andre bør være vår underliggende motivasjon. Vi må se mulighetene, se fremover og gi håp, avsluttet Sigurd Groven.
