Hva dør vi av, og hva dør vi med?
Kåre Birger Hagen ga deltakerne på Fysioterapikongressen et internasjonalt perspektiv på helse. Prosjektet Global Burden of Desease kvantifiserer og sammenligner sykdom på tvers av alder, tidsperioder og landegrenser.
Tittelen på hans plenumsforelesning torsdag var «Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager i et samfunnsperspektiv. Internasjonale sammenligninger og tidstrender».
Global Burden of Disease (GBK)
- Et systematisk, vitenskapelig forsøk på å kvantifisere det komparative omfanget av helsetap som følge av sykdom, skader og risikofaktorer etter alder, kjønn og geografi i spesifikke tidsperioder.
- Et samarbeid mellom 488 personer fra 300 organisasjoner i 50 land.
- Prosjektet støttes av blant andre Bill og Melinda Gates Foundation, og administreres av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), Seattle.
www.healthdata.org/gbd
Kåre Birger Hagen er forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering(NKRR) på Diakonhjemmet Sykehus. Han er også professor II ved Institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo, leder i programstyret for Klinisk forsk-
ning i Norges Forskningsråd, og styremedlem i Fysiofondet.
Sykdom på tvers
Det store internasjonale prosjektet Global Burden of Desease (GBD) har som mål å kvantifisere og sammenligne sykdom på tvers av alder, tidsperioder og landegrenser. Til dette arbeidet brukes begrepene YLL – Years of Life Lost, YLD – Years Lived with Disability og DALY – Disasbility Adjusted Life Years.
– DALY og YLD måler helsetap av blant annet muskel- og skjelettplager og sykdommer (MUSSP), som fysioterapeuter jobber med. Det er mange metodiske utfordringer med slike beregninger, men de gir likevel en oversikt på hvilke sykdommer og plager folk dør av eller lever med i ulike deler av verden. Det gir også en indikasjon på kostnadene, både for menneskene og for samfunnet, og om vi bruker ressursene riktig, sa Hagen.
Korsrygg på topp
I den globale YLD-oversikten for 2010 ligger LBP, korsryggsmerter, på topp, av til sammen 27 diagnoser. Nummer to er alvorlige depresjoner, nummer tre er anemi som følge av jernmangel, og på fjerdeplass nakkesmerter. Nummer fem er COPD – kronisk obstruktiv lungesykdom, og på sjetteplass «andre muskel- og skjelettlidelser».
– Oppsummert for perioden 1990-2010 er det en svak nedgang i YLD-raten sammenlignet med YLL-raten. Det er et stabilt skifte mot at YLD betyr mer og YLL (tidlig død) mindre for verdens samlede helsetap, sa Hagen.
Hvordan beregnes antall år med en kronisk lidelse eller funksjonshemming? Eksempel: En mann får slag i en alder av 50 år, lever med 50 prosent funksjonshemming og dør en naturlig død ved 86 års alder. Han har da tapt 18 år med god helse. ((86-50), 0.5=18).
Svært kostbart
– Dette viser at vi som yrkesgruppe har en svært viktig rolle i behandlingen av muskel- og skjelettlidelser. Studien illustrerer også at menneskene på jorda lever lenger, men med flere plager og funksjonshemminger. Dette er svært kostbart for samfunnet. Kjartan Vibe Fersum etterlyste i sitt foredrag her på kongressen et paradigmeskifte innen forskning og behandling av smerte. Det støtter jeg helhjertet opp om, sa Hagen.
Det har vært en positiv utvikling her hjemme når det gjelder bevilgninger til forskning på muskel- og skjelettlidelser.
– MUSSP er nå et av sju nasjonale satsingsområder. Her har vi god grunn til å slå oss litt på brystet. Norske fysioterapeuter har hatt flere publikasjoner i de største internasjonale tidsskriftene som har bygget opp under dette, avsluttet Kåre Birger Hagen.
