– Tilfeldig og lite systematisk
– Rehabilitering av hoftebruddpasienter er tilfeldig og lite systematisk. Det er også stor variasjon i hva slags fysioterapi pasientene får, og om de får fysioterapi. Slik oppsummerte Kristin Taraldsen fra NTNU sin presentasjon av Eva-Hip-studien i Trondheim.
I tillegg mener forskerne bak studien at systematisk trening for denne pasientgruppen kanskje kan sikre at flere får bedre gangfunksjon og et høyere aktivitetsnivå.
Kristin Taraldsen er fysioterapeut og PhD i Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS), Institutt for nevromedisin ved NTNU. Medforfatterne på Eva-Hip-studien er Pernille Thingstad, Sylvi Sand og Jorunn L. Helbostad.
Tre studier
Hoftebruddsprosjektene i Trondheim startet opp i 2006 og omfatter så langt tre studier.
1: Observasjonsstudien 2: Ortogeriatristudien 3: Eva-Hip (en treningsstudie).
Eva-Hip er en progressiv, spesifikk treningsintervensjon som er utviklet i samarbeid mellom forskere ved NTNU og fysioterapeuter i Trondheim kommune. Studien nærmer seg avslutning, men resultatene er ennå ikke helt klare.
Målgruppen er hjemmeboende eldre over 70 år, med gangfunksjon før bruddet. De var innlagt på St. Olavs Hospital med hoftebrudd (ikke traume eller patologiske brudd). Det var ingen eksklusjonskriterier for kognitiv funksjon.
Avsluttes for tidlig
– Da vi startet Eva-Hip-studien var status, slik vi så det, at den systematiske rehabiliteringen etter hoftebrudd avsluttes for tidlig. Det er et potensial for å gjenvinne gangfunksjon og aktivitetsnivå, men mange takker nei til trening utenfor hjemmet. Mange av disse pasientene får ikke et spesifikt treningsopplegg. Vi ønsket derfor å utvikle en treningsintervensjon for hoftebruddpasienter, som har effekt på gangfunksjon og aktivitetsnivå. Det var også viktig med et treningsopplegg som hoftebruddpasienter klarer å gjennomføre, sa Kristin Taraldsen.
Opplegget for studien
Treningsoppstart var fire måneder etter hoftebrudd og etter standard oppfølging fra helsetjenesten.
Deltakerne ble delt inn i en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Eva-Hip-treningen besto av standard treningsprogram, oppgavespesifikk trening, og individualisert trening tilpasset den enkelte. Treningen foregikk hjemme, en-til-en, og var ledet av en fysioterapeut. Varighet: To ganger per uke i ti uker.
Kontrollgruppen fikk standard oppfølging. Ellers var det stor variasjon, fra ingen trening til trening med fysioterapeut.
