Sammendrag

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Revmatologi: Pasienter og behandlere fornøyd med videokonsultasjon

Sammendrag

Anne Therese Tveter, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering og Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning, Diakonhjemmet Sykehus.

Sella Aarrestad Provan, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering og Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning, Diakonhjemmet Sykehus.

Ellen Moholt, Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning, Diakonhjemmet Sykehus.

Kjetil Bergsmark, Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning, Diakonhjemmet Sykehus.

Nina Østerås, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering og Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning, Diakonhjemmet Sykehus.

Teksten er et sammendrag av artikkelen «Bruk av videokonsultasjon ved en revmatologisk poliklinikk», publisert i Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.20.0882.

Bakgrunn

Utfordringene i fremtidens helsetjeneste vil ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–23 kreve økt samhandling og bedre utnyttelse av kompetanse og teknologi (1). Covid-19-pandemien har endret måten personer med revmatisk sykdom følges opp (2) og har synliggjort behovet for digitale alternativer som gir effektiv og trygg pasientoppfølging (3). Videokonsultasjoner kan bidra til bedre helsetjenestetilbud og være et akseptabelt alternativ til fysisk oppmøte for de som bor i avsidesliggende strøk (4–6). Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning ved Diakonhjemmet Sykehus hadde startet planleggingen av å teste ut videokonsultasjon som et alternativ til fysisk oppmøte, og som følge av pandemien ble prosjektet fremskyndet og videokonsultasjon ble raskt implementert i mars 2020. Formålet med denne studien var å undersøke helsepersonells og pasienters erfaringer med videokonsultasjon.

Metode

Data ble samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med behandlere og fra en digital, anonym spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt videokonsultasjon i løpet av tre uker i juni 2020 ved Senter for ortopedi og revmatologi (SOR), Diakonhjemmet Sykehus. Videokonsultasjonsløsningen Confrere AS ble benyttet, og erfarne behandlere fikk som en del av implementeringen utdelt nettbrett, hodetelefoner og bærbar pc med tilgang til journal. Videokonsultasjonene ble gjennomført fra sykehuset eller fra hjemmekontor. Alle pasienter var i utgangspunktet satt opp til videokonsultasjon, men dette kunne bli omgjort til telefonkonsultasjon eller fysisk oppmøte etter pasientens ønske. Dersom telefon- eller videokonsultasjon tilsa at det var behov for fysisk oppmøte på sykehuset for videre undersøkelser eller behandling, kunne pasienten få time på vaktpoliklinikken samme dag eller senest innen to dager.

To forskere (ATT, NØ) gjennomførte tre fokusgruppeintervju: ett med syv sykepleiere og to med henholdsvis tre og fire revmatologer der målet var å få frem erfaringer med videokonsultasjoner. Alle de 383 pasientene som var satt opp til videokonsultasjon i studieperioden fikk tilsendt SMS etter konsultasjonen med forespørsel om å evaluere denne gjennom et anonymt elektronisk spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt demografiske og sykdomsrelaterte data, spørsmål om selve konsultasjonen, og spørsmål om pasientenes tilfredshet med behandlingen og med selve konsultasjonen. Nettskjema ble benyttet for innsamling av spørreskjemadata og Nettskjema diktafon-app ble brukt til lydopptak i forbindelse med intervjuene. Både spørreskjemadata og lydfiler ble sendt i kryptert form til Tjeneste for Sensitive Data (TSD).

Resultater

Behandlere og pasienter var svært godt fornøyd med videokonsultasjon som alternativ til fysisk oppmøte og mente at videokonsultasjon i mange tilfeller var velegnet. Behandlerne anså at pasienter som var velbehandlet, hadde enkle problemstillinger og lite komorbiditet som bedre egnet til videokonsultasjoner enn pasienter som var ny-henviste, hadde komplekse sykdomsutfordringer, trengte tolk eller pasienter som trengte behandling som krever tilstedeværelse (f.eks. injeksjoner i ledd).

Spørreskjemaet ble besvart av 139 av 383 (36%) forespurte pasienter. De fleste pasientene opplevde seg like godt ivaretatt som ved fysisk oppmøte, og en stor andel av pasientene ønsket å fortsette med videokonsultasjoner. To tredjedeler av pasientene var helt eller delvis enig i at de ønsket videokonsultasjon i fremtiden, også i en situasjon med ubetydelig smitte i samfunnet. En stor andel av pasientene var også helt eller delvis enig i at det var en fordel at videokonsultasjon sparte dem for tid og reisevei. Likevel var det 26% av pasientene som savnet konsultasjon med oppmøte på sykehuset, og 27% som syns det var problematisk å ikke bli undersøkt av behandler.

Konklusjon og klinisk betydning

Digitale alternativer til fysisk oppmøte er i tråd med politiske føringer om å skape pasientens digitale helsetjeneste med løsninger som gir pasienter en enklere hverdag. Denne evalueringen viste at både behandler og pasienter var svært fornøyde med videokonsultasjoner for oppfølging av personer med revmatisk sykdom. Samtidig var det i overkant av en fjerdedel av pasientene som syntes det var problematisk å ikke bli undersøkt. Behandlerne mente at videokonsultasjon egner seg best til oppfølging av velbehandlede pasienter med lite komorbiditet og enkle problemstillinger og når det ikke er behov for klinisk undersøkelse eller behandling som krever tilstedeværelse.

Det digitale formatet vil bestå som et alternativ til fysisk oppmøte også etter pandemien. Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning ved Diakonhjemmet Sykehus oppfyller allerede helseministerens krav til sykehusene om at 15% av pasientkonsultasjonene skal gjennomføres på telefon eller video. Planen videre er å finne metoder som kan selektere hvilke pasienter som kan følges opp gjennom videokonsultasjon og hvilke som bør komme til kontroll på sykehuset.

Referanser

1. Meld.St. 7 (2019–2020). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/id2678667/ Lest 20.10.2020.

2. Akintayo RO, Akpabio AA, Kalla AA et al. The impact of COVID-19 on rheumatology practice across Africa. Rheumatology (Oxford) 2021; 60: 392–8.

3. Nune A, Iyengar K, Ahmed A et al. Challenges in delivering rheumatology care during COVID-19 pandemic. Clin Rheumatol 2020; 39: 2817–21.

4. Johansson AM, Lindberg I, Söderberg S. Patients’ experiences with specialist care via video consultation in primary healthcare in rural areas. Int J Telemed Appl 2014; 2014: 143824.

5. Johansson AM, Söderberg S, Lindberg I. Views of residents of rural areas on accessibility to specialist care through videoconference. Technol Health Care 2014; 22: 147–55.

6. Poulsen KA, Millen CM, Lakshman UI et al. Satisfaction with rural rheumatology telemedicine service. Int J Rheum Dis 2015; 18: 304–14.