Livsstil i ungdomsårene og muskelskjelettsmerter 11 år senere: Helseundersøkelsen i Trøndelag

Kaja Smedbråten, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, Fakultet for helsefag, OsloMet – storbyuniversitetet.

Margreth Grotle, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi og Senter for intelligent muskelskjelskjeletthelse (CIM), Fakultet for helsefag, OsloMet – storbyuniversitetet. Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI), Oslo Universitetssykehus.

Henriette Jahre, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi og Senter for intelligent muskelskjelskjeletthelse (CIM), Fakultet for helsefag, OsloMet – storbyuniversitetet.

Kåre Rønn Richardsen, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi og Senter for intelligent muskelskjelskjeletthelse (CIM), Fakultet for helsefag, OsloMet – storbyuniversitetet.

Milada Cvancarova Småstuen, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet – storbyuniversitetet.

Eva Skillgate, Musculoskeletal & Sports Injury Epidemiology Center, Sophiahemmet University. Institute of Environmental Medicine, Karolinska Institutet.

Britt Elin Øiestad, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi og Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM), Fakultet for helsefag, OsloMet – storbyuniversitetet.

Teksten er et sammendrag av artikkelen “Lifestyle behaviour in adolescence and musculoskeletal pain 11 years later: the Trøndelag Health Study”. Publisert i European Journal of Pain, 2022. https://doi.org/10.1002/ejp.2012

Bakgrunn

Muskelskjelettsmerter forekommer hyppig allerede blant ungdommer og unge voksne. Å ha muskelskjelettsmerter som ung kan øke risikoen for muskelskjelettsmerter senere i livet. Ny kunnskap om modifiserbare risiko- og prognostiske faktorer for å identifisere ungdom med høyere risiko for langvarige muskelskjelettsmerter senere i livet er dermed viktig for å kunne utvikle både forebyggende og mer treffsikre behandlingsintervensjoner. Det er begrenset kunnskap om sammenhengen mellom livsstil i ungdomsår og langvarig muskelskjelettsmerte i ung voksen alder. Målet med denne studien var derfor å undersøke om en opphopning av ugunstige livsstilsfaktorer hos ungdom hadde sammenheng med langvarig muskelskjelettsmerte 11 år senere.

Metode

Vi brukte data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) på 1824 ungdommer i alderen 13-19 år som deltok i Ung-HUNT3 i 2006 – 2008. Utfallsmålet var langvarig muskelskjelettsmerte (≥ 3 måneder) målt i HUNT4, 11 år etter at ungdommene deltok i Ung-HUNT3. Antallet ugunstige livsstilsfaktorer per individ ble summert (min-max 0-6), og inkluderte lavt fysisk aktivitetsnivå, søvnproblemer, utilstrekkelig inntak av frukt/grønnsaker, røyking, høyt alkoholinntak og bruk av narkotiske stoffer. Variabelen ble brukt som eksponeringsvariabel i logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengen mellom antallet ugunstige livsstilsfaktorer i ungdomstid og langvarig muskelskjelettsmerte 11 år senere, kontrollert for sosiodemografiske og helserelaterte faktorer. Analysene ble gjennomført for gruppen som rapporterte muskelskjelettsmerte i Ung-HUNT3 (inklusjon), og for gruppen som ikke rapporterte muskelskjelettsmerte ved inklusjon. Antallet ugunstige livsstilsfaktorer ble gruppert som 0-1 (referanseverdi), 2, 3 og ≥ 4 i analysene av gruppen som hadde muskelskjelettsmerte ved inklusjon, og som 0-1 (referanseverdi), 2 og ≥ 3 i analysen av gruppen uten muskelskjelettsmerte ved inklusjon, på grunn av få deltakere med 4 eller flere ugunstige livsstilsfaktorer i denne gruppen. Resultatene er presentert med odds ratio (OR) med 95% konfidensintervaller (KI).

Resultater

Ved inklusjon rapporterte 65.0% (n=1186) av ungdommene muskelskjelettsmerter månedlig eller oftere de siste 3 månedene, og 35.0% (n=638) rapporterte ingen muskelskjelettsmerter. Elleve år etter inklusjon rapporterte 36.6% av ungdommene med muskelskjelettsmerte ved inklusjon og 21.2% av ungdommene uten muskelskjelettsmerter ved inklusjon, langvarig muskelskjelettsmerter. I gruppen av ungdommer med muskelskjelettsmerter ved inklusjon hadde de som rapporterte ≥ 4 ugunstige livsstilsfaktorer mer enn to ganger så høy odds for langvarig muskelskjelettsmerter etter 11 år, sammenlignet med de med 0 eller 1 ugunstig livsstilsfaktor (OR 2.23, 95% KI [1.36 – 3.66]). To (OR 1.03, 95% KI [0.76 – 1.38]) og tre (OR 1.06, 95% KI [0.71 – 1.58]) ugunstige livsstilsfaktorer var ikke assosiert med langvarige muskelskjelettsmerter 11 år senere i denne gruppen. I gruppen av ungdommer uten muskelskjelettsmerter ble det ikke funnet noen sammenheng mellom to (OR 1.02, 95% KI [0.64 – 1.61]) eller ≥ tre (OR 1.14, 95% KI [0.57 – 2.30]) ugunstige livsstilsfaktorer i ungdomsår og langvarige muskelskjelettsmerter 11 år senere.

Konklusjon

Ungdommer med muskelskjelettsmerter og fire eller flere ugunstige livsstilsfaktorer hadde økt odds for langvarige muskelskjelettsmerter 11 år senere, sammenlignet med de som kun hadde 0 eller 1 ugunstig livsstilsfaktor. Det ble i denne studien ikke funnet noen sammenheng mellom antallet ugunstige livsstilsfaktorer hos ungdommene uten muskelskjelettsmerter ved inklusjon og senere muskelskjelettsmerter. Ved behandling av ungdommer med muskelskjelettsmerter bør det vurderes om det er en opphopning av ugunstige livsstilsfaktorer. Det er videre behov for forskning som undersøker mekanismene bak sammenhengen, samt utvikling av intervensjoner som retter seg mot ungdommer som har muskelskjelettsmerter og flere ugunstige livsstilsfaktorer samtidig. Å rette søkelyset mot en opphopning av flere ugunstige livsstilsfaktorer fremfor enkeltfaktorer kan være en aktuell innfallsvinkel i fremtidig håndtering av muskelskjelettsmerter hos unge.

Takk til deltakere i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og til HUNT forskningssenter for samarbeidet. HUNT er et samarbeidsprosjekt mellom HUNT forskningssenter (Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU), Trøndelag fylkeskommune, Helse Midt-Norge og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Takk til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter for finansiering av PhD-prosjektet til Kaja Smedbråten (nr. 105597).