Kostnadseffektivitet av styrketrening eller aerob trening sammenlignet med vanlig behandling for pasienter med kneartrose: En randomisert kontrollert studie

Rikke Munk Killingmo, førsteamanuensis II, PhD, OsloMet - storbyuniversitetet & Oslo universitetssykehus. Epost: rikke@oslomet.no.

Britt Elin Øiestad, professor, PhD, OsloMet - storbyuniversitetet.

May Arna Risberg, professor, PhD, Norges idrettshøgskole & Oslo universitetssykehus.

Esther Maas, førsteamanuensis, PhD, Vrije University Amsterdam & The Amsterdam Movement Sciences Research Institute.

Margreth Grotle, professor, PhD, OsloMet - storbyuniversitetet & Oslo universitetssykehus. 

Sammendrag av artikkelen: “Cost-effectiveness of strength exercise or aerobic exercise compared with usual care for patients with knee osteoarthritis: secondary results from a multiarm randomised controlled trial in Norway”. Publisert i BMJ Open 2024;14. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2023-079704

Bakgrunn

Kneartrose utgjør en betydelig byrde for individet som rammes, og for samfunnet. Det er høye kostnader knyttet til både helsetjenestebruk og produktivitetstap, noe som understreker viktigheten av kostnadseffektive behandlingstiltak for pasienter med kneartrose. Kunnskapsgrunnlaget for kostnadseffektiviteten av anbefalte kjernebehandlinger for kneartrose er fortsatt relativt begrenset. Det har derfor blitt påpekt at ytterligere kunnskap er nødvendig for å styrke implementeringen av hensiktsmessige behandlingsforløp, forbedre bruken av begrensede helseressurser, og redusere den samfunnsmessige byrden av kneartrose.

Målet med denne studien var å evaluere kostnadseffektiviteten av 12 uker med styrketrening eller aerob trening sammenlignet med vanlig behandling for pasienter med symptomatisk kneartrose, fra et ettårig samfunns- og helsetjenesteperspektiv.

Metode

Vi gjennomførte en kostnadseffektivitetsanalyse innebygd i en randomisert kontrollert studie med tre grupper, som evaluerte effekten av styrketrening eller aerob trening, sammenlignet med vanlig behandling, på kne-relatert livskvalitet hos personer med symptomatisk kneartrose. Studien hadde en behandlingsfase på 2 pluss 12 uker og en oppfølgingsfase på 12 måneder. Utfallsmålene var kvalitetsjusterte leveår (QALY), estimert ved selv-rapportert livskvalitet på EQ-5D-5L, samt kostnader relatert til helsetjenestebruk og produktivitetstap, oppsummert over ett års oppfølging. Kostnadseffektiviteten ble uttrykt som gjennomsnittlige inkrementelle kostnad-effekt-ratioer (ICERs). Bootstrapping ble benyttet for å estimere usikkerheten i ICER verdiene.

Resultater

Fra et ettårig samfunnsperspektiv var gjennomsnittskostnaden per pasient 79 540 kr, i styrketreningsgruppen, 81 010 kr i aerob treningsgruppen og 173 980 kr gruppen som mottok vanlig behandling. Fra et ettårig helsetjenesteperspektiv var gjennomsnittskostnaden per pasient henholdsvis 8 480 kr, 20 030 kr og 16 540 kr i de samme gruppene. Kostnadene viste en signifikant fordel for styrketrening og aerob trening sett fra et samfunnsperspektiv, samt en fordel for styrketrening sett fra et helseperspektiv. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller i gjennomsnittlige QALYs mellom gruppene. Ved en betalingsvillighetsgrense på 275 000 kr var sannsynligheten for at styrketrening eller aerob trening var kostnadseffektive ≥ 98% fra et samfunnsperspektiv. Fra et helsetjenesteperspektiv var sannsynligheten for kostnadseffektivitet henholdsvis ≥ 97% for styrketrening og ≥ 76% for aerob trening.

Konklusjon

Studien viste at et 12-ukers strukturert treningsprogram med enten styrketrening eller aerob trening er kostnadseffektivt sammenlignet med vanlig behandling for pasienter med symptomatisk kneartrose i det norske helsevesenet, både fra et ettårig samfunns- og helsetjenesteperspektiv. Med estimerte årlige kostnader knyttet til artrose i underekstremitetene så høye som 817 milliarder euro i Europa alene, og en forventet økning i sykdomsbyrden i fremtiden, er kostnadseffektive behandlingstiltak sterkt nødvendig. Funnene fra studien bidrar til kunnskapsgrunnlaget om at implementering av strukturerte treningsprogrammer i klinisk praksis er et kostnadseffektivt alternativ til vanlig behandling.

Takk til alle deltakerne i studien, samt Asbjørn Årøen, Jan Harald Røtterud, Nina Østerås, Even Jarstad, Kristin Bølstad, Marte Lund og Zina Zolic-Karlsson for deres betydelige bidrag. Vi takker også alle samarbeidende fysioterapiinstitutter, samt radiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, inkludert Kristin Dehli, Kathrine Lamark og Ragnhild Gunderson. Vi er takknemlige for bistanden fra Oslo Universitetssykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus Universitetssykehus i rekrutteringen av deltakere. Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, Norges forskningsråd og OsloMet- storbyuniversitetet takkes for finansiell støtte.