Tidsskriftet Fysioterapeuten har den senere tiden rettet fokus mot injeksjonsbehandling blant fysioterapeuter, blant annet på grunn av et ferskt vedtak fra styret i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) om temaet. Hvorfor er dette så i vinden nå?
Men hvordan står det til med kunnskapsgrunnlaget? Bør man i det hele tatt tilby pasienter med muskel- og skjelettsmerter injeksjonsbehandling? Og hva inneholder egentlig injeksjonen(e)? Sprøytene?
Ja - kortison er en variant, og den vi ofte forbinder med injeksjonsbehandling. Men vi vet at det finnes ulike varianter - iallefall dersom vi inkluderer blodplateberiket plasmabehandling (PRP-behandling). Her snakker vi om et helt annet kunnskapsgrunnlag - langt svakere.
Hvem, innen mylderet av muskel- og skjelettproblematikk, har i så fall nytte av tiltakene? Har behandlingen i det hele tatt noen hensikt? Effekt? Hva så med bivirkninger - eller risiko for infeksjoner? Dette være seg uavhengig om leger eller fysioterapeuter (som legens medhjelper) setter sprøyta - eller sprøytene for den sakens skyld. Selv om behandlingen (kortisoninjeksjon(er)) ser ut til å kunne gi en viss effekt hos pasienter med eksempelvis frossen skulder i tidlig fase - vil det også si at man som helseperson skal sette sprøyta som tiltak mot en vond rygg? En vond hofte? Albue? Kne? Ankel? Akillessene? Lista er lang som et vondt år. Og svaret gir seg jo selv.
Ja - hvem innenfor muskel- og skjelettproblematikkens verden trenger egentlig injeksjonsbehandling? Vi vet litt. Men stort sett er litteraturen svært uklar. Derfor bør sprøytesettingen begrenses til et absolutt minimum.
Fordi pasienter som mottar denne behandlingen i stor grad fortsatt er forsøkskaniner.