– Egenandeler tar mye tid

Siri Hellandsjø er selvstendig næringsdrivende fysioterapeut med driftsavtale på Tranby i Lier kommune. Hun har merket en vesentlig endring i egen praksis etter at diagnoselisten ble fjernet ved årsskiftet.

– Egenbetaling for fysioterapi tar tid. Faktisk så mye at jeg har fem færre pasienter i uken, sier Hellandsjø til Fysioterapeuten.

En tidstyv

I sitt institutt på Tranby jobber Hellandsjø mye med grupper. Det har blitt utfordrende som følge av regjeringens endringer.

– Jeg har mange eldre pasienter, og nå har alle så nær som én skaffet seg bankkort. Men betalingen tar tid. Jeg må sette av rundt 30 minutter etter hver gruppe til betaling av egenandel. Vesker, kort og koder skal håndteres, sier fysioterapeuten.

Hellandsjø jobber også med tunge rehabiliteringspasienter i rullestol.

– Hittil har jeg ikke tatt av deres behandlingstid for å ordne med betaling, men også her går tiden – i det minste frem til de får frikort, sier hun.

Disse pasientene får frikort relativt raskt, men slik er det ikke med gruppene.

– Når det gjelder gruppebehandling, er egenandelen såpass lav at det tar tid å nå frikortgrensen, påpeker Hellandsjø.

For fysioterapeuten er ikke dette først og fremst et spørsmål om økonomi, men om tid som heller kunne vært brukt på faget.

Bekymret for fremtiden

– Gruppebehandling og rehabiliteringspasienter har vært prioritert av NFF, og takstene har blitt gode. Dette er veldig bra. Jeg frykter imidlertid at yngre fysioterapeuter vil velge bort disse pasientgruppene, fordi det blir mye administrasjon og dermed mindre tid til fag.

Hellandsjø understreker at ingen av hennes pasienter har klaget på at de må betale egenandel.

Flere av pasientene vi snakker med hos Hellandsjø, sier at det er henne de synes synd på, fordi hun må sette av tid til betaling.

– Jeg har selvsagt foreslått at de ikke må betale hver gang, men dette er mennesker som er svært opptatte av å gjøre opp for seg. Det må jeg respektere.

Slik den nye hverdagen på instituttet har blitt, føler Hellandsjø at det blir for lite tid igjen til «vanlige» pasienter, som eksempelvis sykmeldte.

– Det blir rett og slett litt trangt med timer om man ikke skal jobbe alt for mye.

Mindre fysioterapi

Hun forteller om flere kolleger som mener at tiden det tar å ordne med pasientbetaling må innlemmes i behandlingstiden. Men da blir det mindre fysioterapi, understreker Hellandsjø.

Ut fra denne tankegangen er hun bekymret for at kommunen får mindre terapi igjen for pengene som brukes på tjenesten.

– Jeg forstår tankegangen, og så blir det en diskusjon om hvordan dette skal løses. Det er de gruppene vi er blitt bedt om å prioritere, også i samarbeid med kommunefysioterapeutene, som tar mest tid, påpeker Hellandsjø.

At diagnoselisten var moden for revisjon er hun helt ening i, men hun setter langt mindre pris på regjeringens fremgangsmåte i saken.

– Vi ønsker ikke diagnoselisten tilbake, men heller innføring av en funksjonsdiagnose som ivaretar de svakeste pasientene. At regjeringen allerede hadde bestemt seg før fjerning av diagnoselisten kom på høring, og at det skulle implementeres på under en måned etter en lang budsjettinnspurt, er helt forkastelig.

Hellandsjø understreker at hverdagen uten diagnoselisten krever en stø prioriteringshånd:

– Vi skal prioritere de svakeste, ikke de «sterke svake» som er mer oppegående og kanskje utnytter systemet. Her må vi holde tunga rett i munnen. Det kan fort bli lettvint å ta de som er mest kravstore. Pasientens tilstand må legges til grunn for behandlingen. Vi må være faglig bevisste når pasienter har opparbeidet frikort, slik at dette ikke utnyttes og dermed fortrenger andre med behov for fysioterapi, advarer hun.

Takstforhandlingene i 2016 resulterte i et sterkt økonomisk insentiv for at avtalefysioterapeuter skulle koble seg opp mot Norsk Helsenett. Instituttet på Tranby er koblet opp, noe Hellandsjø er svært fornøyd med.

– Særlig når det gjelder kommunikasjon med leger og samarbeidspartnere, men også at det er blitt enklere å få oppgjør fra Helfo. Legene sender nå henvisninger på nettet, og det er lett å dele informasjon og skrive epikriser.

Oppkoblingen fremmer også faget, ifølge fysioterapeuten.

– Her får vi også synliggjort fysioterapi, ved at informasjon vi deler nå kommer inn i pasientens journal. Dette er en fantastisk mulighet til å bli synlig i både første- og andrelinjetjenesten, mener Hellandsjø. 

Kan ikke velge bort pasientgrupper

Helse- og omsorgsdepartementet deler ikke bekymringen rundt tidkrevende betaling og mulig svekket satsing på gruppebehandling.

Hva tenker Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om Hellandsjøs bekymringer etter at diagnoselisten ble fjernet? Vi presenterte departementet for problemstillingene hun har fremsatt; mindre tid til behandling per uke som følge av tidkrevende betaling, og at dette ekstraarbeidet kan føre til at fysioterapeuter for eksempel ikke i samme grad ønsker å drive med gruppebehandling.

Opp til kommunen

Det første svaret som kommer fra HOD oppleves som generelt, og noe på siden av hva vi spurte om:

– Ved avvikling av sykdomslisten i statsbudsjettet for 2017 forutsettes det at kommunene innkrever egenandel fra pasienter. Det er opp til den enkelte kommune å finne løsninger på hvordan eventuelle egenandeler kan innkreves, svarer HOD.

Departementet har tillit til at kommunene selv finner gode løsninger for å kreve inn egenandel.

Vi presiserer at det er avtalefysioterapeuters virke vi legger til grunn, og ber HOD om et nytt svar.

– Avtalefysioterapeuter har lang tradisjon for å ta egenandeler og et system for dette. Det er begrensninger på hvor mange pasienter fysioterapeuten kan ha i en gruppe for å benytte gruppetakst. Fysioterapi skal være et åpent tilbud til befolkningen i kommunen. Det er ikke slik at fysioterapeuter kan «velge bort» visse pasientgrupper, som for eksempel eldre, svarer departementet.

Innstramming på høring

HOD har nylig sendt forslag til forskrift om funksjons- og kvalitetskrav til kommunale avtalefysioterapeuter på høring. Dette ses i sammenheng med at man ønsker direkte tilgang til fysioterapeut, og at kommunene har uttrykt ønske om å ha mer kontroll med tjenestene de kjøper av avtalefysioterapeutene.

«Kommuner gir uttrykk for at de i liten grad kan påvirke avtalefysioterapeutenes virksomhet, og at de ikke fullt ut kan nyttiggjøre seg avtalefysioterapeutenes kapasitet innenfor habilitering og rehabilitering», heter det i høringsnotatet fra HOD.

Departementet understreker viktigheten av at forskriften blir et effektivt virkemiddel for kommunene, slik at de kan bruke den til å utvikle tjenesten i tråd med lokale behov og prioriteringer.