Hovedlandsmøtet 2016 åpnet på Gardermoen onsdag. I år er det mer enn nok politisk krutt å ta av til en landsmøtetale. Den sittende regjeringen, med helse- og omsorgsminister Bent Høie i spissen, har levert mye politikk som sterkt berører fysioterapeutene og områdene de jobber med. Det gjelder blant annet forslag om å fjerne diagnoselisten, direkte tilgang og arbeidet med forskrifter for avtalefysioterapeutenes virksomhet.
Hatlebrekke sammenlignet dagens situasjon med det som skjedde i 1982 og 2006, da NFF opplevde splittelse i egne rekker. Dette førte til opprettelsen av Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) og Norsk Manuellteraputforening (NMF).
- I år står vi ved et nytt veiskille, sa Hatlebrekke.
- Potensiell sprengkraft
Han viste til at regjeringen i juni foreslo å fjerne diagnoselisten, senke egenandelstak 2 og fjerne 175 millioner i rammebevilgningen til kommunene. Disse skulle tas inn igjen som egenandel fra de pasientene som får behandling hos fast ansatt fysioterapeut.
- På grunn av den potensielle sprengkraften i forslagene valgte NFF å sende forslaget ut på høring til de fleste organisasjonsledd og alle enkeltmedlemmer. Responsen var enorm, og ga oss et godt grunnlag for å sende et endelig høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet der vi sier nei til hovedforslagene, sa Hatlebrekke.
Ennå ikke avgjort
Men til tross for mange negative høringsuttalelser, holdt regjeringen likevel fast ved forslagene i statsbudsjettet. Når Landsmøtet 2016 gjennomføres er det fortsatt uvisst hva som skjer med disse og andre forslag i statsbudsjettet som berører fysioterapi og rehabilitering.
- NFF er enig med regjeringen i at det ikke alltid er sammenheng mellom en diagnose og behovet for fysioterapi. Vi foreslår derfor at det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe som får i oppdrag å gjennomgå listen for å komme med faglig begrunnede forslag til endringer, sa Hatlebrekke til Hovedlandsmøtet.
Direkte tilgang
Regjeringen varslet i Primærhelsetjenestemeldingen våren 2015 at den ville vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut. Formålet var å redusere ventetiden for fysioterapibehandling.
- Bent Høie har nå forsert arbeidet med dette direkte tilgang, noe som er gjentatt i Opptrappingsplanen for habilitering- og rehabilitering. For oss fysioterapeuter blir dette et historisk øyeblikk, uttalte forbundslederen.
NFF og Legeforeningen
Han pekte videre på at direkte tilgang ikke vil bety et dårligere samarbeid med leger og annet helsepersonell.
- Vi regner heller med at det vil innebære økt samarbeid. NFF har derfor inngått et samarbeid med Legeforeningen, opplyste Hatlebrekke.
NFF og Legeforeningen har oppnevnt en felles arbeidsgruppe som skal utarbeide en prosjektplan for et pilotprosjekt som kan gjennomføres i 3-4 kommuner.
Målet er blant annet, ifølge Hatlebrekke, å utvikle gode modeller for en mer helhetlig og forutsigbar tilnærming til pasientene fra både fysioterapeuter og leger, og å utnytte eksisterende ressurser i primærhelsetjenesten på en bedre måte.
- Mye uro rundt privat praksis
I talen kom NFF-lederen også inn på forholdet mellom de ulike gruppene av fysioterapeuter som utgjør medlemsmassen i forbundet. Det gjelder selvstendig næringsdrivende og fast ansatte fysioterapeuter.
- Mange av dere vil nok tenke at området privat praksis tar for stor plass. Ja, det er riktig at området er krevende for NFF. Vi må erkjenne at det i flere år har vært mye uro knyttet til denne delen av fysioterapitjenesten, sa Hatlebrekke.
Han sa seg enig med professor Eline Thornquist som i et essay i Fysioterapeuten om «Psykisk helse, utfordringer og fysioterapi», skriver at det er avgjørende for vår troverdighet å erkjenne problemene og se i øyene at feltet er preget av interessemotsetninger.
Humanistisk fysioterapi
I sintiltredelsestale på Landsmøtet i 2013 kalte Fred Hatlebrekke fysioterapi for en «sovende gigant». I 2016 viste han til norsk fysioterapis tradisjoner over mer enn 100 år.
- Vår biomekaniske arv har gitt fagfeltet anledning til å blomstre i mer enn hundre år. Norge har i tillegg en lang tradisjon for humanistisk fysioterapi. Eline Thornquist er en av de som kjemper for synliggjøringen av fagets humanistiske og samfunnsvitenskapelige røtter og de praktiske kunnskapsdimensjonene i fysioterapi. Hun slår et slag for at psykiske plager og problemer ikke kun er et spesialfelt for enkelte fagutøvere, og minner oss stadig på betydningen av å utøve god klinisk praksis, sa Hatlebrekke.
- Jeg mener at vi må ta vare på de pasientnære praksisformene som fortsatt benyttes i klinisk fysioterapipraksis, utdypet Hatlebrekke.
Ensidig forskning?
Han uttrykte også støtte til professor Anne Marit Mengshoel ved Universitetet i Oslo som i Fysioterapeuten har uttrykt sin bekymring for at «kravet om å drive kunnskapsbasert klinisk praksis, ut fra en relativt ensidig forskning, kan få store konsekvenser for innholdet i fysioterapifaget.»
- Hun skrev at faren er, at vi på denne måten kan komme til å kaste ut viktige aspekter i fysioterapi uten at det er gode grunner for det, og dermed svikte fagets oppdrag, påpekte Hatlebrekke.
- Godt posisjonert
Han viste også til intervjuet med professor David Nicholls i Fysioterapeuten.
- Han har skrevet boken med den noe dystopiske tittelen «The end of physiotherapy». I intervjuet understreker han at norske fysioterapeuter har gjort mer for å øke sin kunnskap om pasientens erfaringsgrunnlag enn de fleste ellers i verden.
- Jeg er derfor enig med ham når han fastslår at vår profesjon er godt posisjonert til å møte utfordringene i helsevesenet. I tillegg til det diagnostiske fortrinnet trekker Nicholls fram vår evne til å vurdere sammensatte plager, vår erfaring med å håndtere pasienter og at profesjonen har høy tillit i befolkningen, sa Hatlebrekke.
Han avsluttet med å oppfordre Hovedlandsmøtet til å vise omverdenen at NFF, som har 80-årsjubileum i 2016, skal være en organisasjon for alle fysioterapeuter.
