Fysioterapeuter i Aktivitet og rehabilitering, Drammen kommune. Eirik Foss Myhrvold, Petter Rinde Øverland, Marianne Haldorsen Hefte, Maren Løland Johansen, Cathrine Enstrøm Simonsen. Ingerid Laukeli var ikke til stede da bildet ble tatt.
Fysioterapeuter i Aktivitet og rehabilitering, Drammen kommune. Eirik Foss Myhrvold, Petter Rinde Øverland, Marianne Haldorsen Hefte, Maren Løland Johansen, Cathrine Enstrøm Simonsen. Ingerid Laukeli var ikke til stede da bildet ble tatt.

Trimmer de eldre på Teams

Da pandemien kom til Drammen i mars 2020, sto deltakerne i «Sterk og stødig»-gruppene brått uten tilbud. Et pilotprosjekt senere: De eldre møtes på Teams og trener sammen digitalt, hjemme i sine egne stuer.

Publisert

«Sterk og stødig» er et lavterskels treningstilbud til eldre hjemmeboende som står i fare for å tape funksjon. Tilbudet kvalitetssikres av fysioterapeuter, men drives for det meste av frivillige instruktører. En treningssesjon består av oppvarmingsøvelser og en kondisjonsdel til musikk, etterfulgt av styrke- og balansetrening.

Før Covid-19 hadde Drammen kommune 22 «Sterk og stødig»-grupper. Mellom 250 og 300 eldre møttes ukentlig i sine respektive grupper for trening, ofte med felles lunsj eller en kaffe i etterkant. Så kom nedstengningen.

- Med hensyn til smittevern og retningslinjene for aktivitet, hadde vi ikke store nok lokaler å drifte gruppene i. Da fikk vi idéen om å ta «Sterk og stødig» digitalt, forteller Maren Løland Johansen, fysioterapeut i Drammen kommune.

Lærevillige eldre

En arbeidsgruppe bestående av fire fysioterapeuter satte seg i sving, og i november 2020 var pilotprosjektet «Digital, sann-tid Sterk og stødig i Drammen kommune» klart til uttesting. Formålet med pilotstudien var å få erfaring med digital sann-tid gruppetrening for eldre hjemmeboende personer, herunder finne best egnet digital plattform og undersøke gjennomførbarhet/digital kompetanse hos målgruppen. 10 frivillige deltakere fikk opplæring i bruk av Teams, og var deretter med på fire «Sterk og stødig»-program ledet av fysioterapeut.

- Vi var særlig spente på hvordan de eldre ville mestre det tekniske. I intervjuene vi gjorde i etterkant kom det frem at flere av deltakerne i pilotstudien ikke hadde brukt digitale verktøy tidligere. De var likevel interesserte i å tilegne seg digitale ferdigheter, siden formålet føltes nyttig og meningsfullt. Ved å møtes jevnlig vedlikeholdes også kompetansen, sier Johansen.

I januar 2021 fikk Drammen kommune, sammen med Pensjonistforbundet Buskerud, midler fra Damstiftelsen for å videreutvikle pilotprosjektet. Det gjorde det mulig å fortsette tilbudet og utvide til flere grupper, samt å forbedre kvaliteten på det tekniske utstyret.

Et godt supplement

Det gjennomføres nå tre digitale treningsgrupper i uka for til sammen rundt 30 deltakere, målet er å få med 50. De aller fleste har gått på «Sterk og stødig» tidligere, men også nye er kommet til. Alle får opplæring i forkant, med tilgang på veiledning ved behov.

- Vi tenker at de digitale gruppene kan være et supplement når samfunnet åpner opp igjen. Noen av deltakerne savner det fysiske samværet. Andre synes at digitalt er praktisk, eller de ønsker å kunne bytte på. Det kan også være at vi med et digitalt tilbud kan nå dem som ikke ville gått på en vanlig gruppe, sier Johansen.

Pilotprosjektet i Drammen ble gjennomført i dialog med de som koordinerer «Sterk og stødig» ved NTNU, fysioterapeut og forsker Randi Granbo og fysioterapeut og ph.d. kandidat Arnhild Jensen Nygård.

- Vi har snakket mye med Drammen om hva vi kan gjøre med det virtuelle tilbudet når pandemien er over. En digital møteplass kan ikke erstatte et fysisk møte. Men det oppstår situasjoner der det kan være hensiktsmessig å tilby dette som et supplement. Møteplasser for eldre for å motvirke passivitet er i tillegg et satsningsområde for regjeringen i flere år, sier Granbo.

Enkle tiltak forebygger

Forløperen til «Sterk og stødig» så dagens lys i Trondheim i 2004/2005. Da etablerte kommunen treningsgrupper for seniorer, etter at fysioterapitjenesten hadde rapportert om manglende tilbud for gruppen av hjemmeboende eldre som sto i fare for å tape funksjon. Utviklingsarbeidet var et samarbeid mellom NTNU og Trondheim kommune, og en del av en større satsing på fallforebygging. Konseptet «Sterk og stødig» har siden blitt videreutviklet av fysioterapeuter fra flere kommuner i Norge.

- Kunnskapsgrunnlaget vi jobbet ut ifra har ikke endret seg i løpet av disse årene: Enkle tiltak som styrke muskulaturen i beina og utfordre balansen er viktig for å vedlikeholde funksjon hos denne målgruppen. Det er det som skal til for å kunne forebygge både risiko for fall, og faktisk fall. Helsedirektoratet skrev nettopp dette da de nasjonale faglige retningslinjer for fallforbygging kom i 2014, sier Granbo.

I perioden 2016-2018 samarbeidet Trondheim kommune, Pensjonistforbundet og NTNU om å utvikle en modell for videre spredning av «Sterk og stødig». Modellen innebærer opplæring av frivillige til instruktører. Kvalitetssikringen av tilbudet skjer gjennom kontinuerlig oppfølging fra fysioterapeuter. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, og i løpet av prosjektet ble «Sterk og stødig» spredt til over 60 norske kommuner. I dag har mellom 70 og 75 kommuner etablert konseptet.

Bidrar til selvstendighet

- Interessen økte ytterligere da «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre» ble vedtatt av Stortinget i 2018. I denne omtales «Sterk og stødig» som et av de gode eksemplene på målrettet bruk av trening, forteller Granbo.

Ofte kommer eldre til fysioterapeut først når funksjonstapet er et faktum. Da kan veien tilbake være lang, ofte umulig.

- Sterk og stødig er et lavterskels treningstilbud som pågår kontinuerlig. Målet er å vedlikeholde funksjon, forebygge fall og bidra til selvstendighet, noe som er viktig også med tanke på at det blir stadig flere eldre i fremtiden. For å få til dette i stor utstrekning, må det være et samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten og frivilligheten. Det krever fysioterapiressurser og den kompetansen fysioterapeuter sitter på, men også at fysioterapeuter våger å innta en litt annen rolle enn den samfunnet er vant til å se oss i, sier hun.