Tett oppfølging kan spare samfunnet for store beløp

I studien ble 161 personer med symptomatisk kneartrose delt i tre grupper. Gruppe 1 fikk styrketrening, gruppe 2 fikk aerob trening (sykkel) og gruppe 3 (referansegruppen) fikk konvensjonell behandling.

Les sammendraget av studien her.

Gruppe 1 og 2 deltok i et strukturert treningsopplegg med tett oppfølging av fysioterapeut over tolv pluss to uker. Gruppe 3 fulgte et ordinært behandlingsløp, og skulle ikke være en del av et strukturert treningsopplegg i løpet av studieperioden. Alle de tre gruppene ble fulgt opp etter 12 måneder.

Halverte kostnader

- Vi målte to ting i studien. Det ene var samfunnskostnadene, det andre var helserelatert livskvalitet. Den helserelaterte livskvaliteten var lik for alle tre grupper. Men vi fant store forskjeller i samfunnskostnadene, sier førsteforfatter og førsteamanuensis ved OsloMet, Rikke Munk Killingmo.

De gjennomsnittlige samfunnskostnadene per pasient per år var i styrketreningsgruppen 79 540 kroner, i den aerobe treningsgruppen 81 010 kroner, mens i pasientene i gruppen som mottok vanlig behandling hadde en gjennomsnittskostnad på 173 980 kroner.

Både helsetjenesteforbruk og produktivitetstap i form av sykmelding, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er medregnet i kostnadene.

Egenmestring

De tre gruppene hadde et nokså likt behandlingsforbruk i studiens startfase, men referansegruppen skilte seg ut ved et høyere forbruk av fysioterapi i de siste seks månedene av studien.

- Dette er en pasientgruppe som i mange tilfeller må lære å leve med plagene sine, men vi vet at trening ofte kan bedre funksjonen og redusere symptomene. Et strukturert treningsopplegg i en avgrenset periode virker å ha satt pasientene i stand til å ta hånd om sin egen situasjon raskere enn pasientene i referansegruppa. Det minsker belastningen på helsevesenet og holder kostnadene nede, sier Killingmo.

God livskvalitet

Kjernebehandlingen av kneartrose består per i dag av tre deler: Informasjon og støtte til egenmestring, strukturert trening, og vektkontroll ved behov. De fleste pasienter med kneartrose oppsøker fastlegen eller en fysioterapeut. I studien hadde referansegruppa et større helsetjenesteforbruk enn de to intervensjonsgruppene.

- Pasienter med kneartrose er en gruppe som lett kan bli «hengende» i helsesystemet, nettopp fordi de fleste vil dra god nytte av trening resten av livet. Spørsmålet er om de skal få denne treningen hos fysioterapeut, eller om de fleste kan klare det på egenhånd med støtte fra fysioterapeut innimellom. Både vår og andre norske studier tyder på at implementering av strukturerte treningsprogrammer i klinisk praksis er et kostnadseffektivt alternativ til vanlig behandling, uten at det går ut over den helserelaterte livskvaliteten hos pasientene, sier Killingmo.

Blir stadig viktigere

Den årlige kostnaden knyttet til artrose i underekstremitetene er estimert til 817 milliarder euro i Europa alene, og vi står foran en fremtid med knappe helseressurser.

- For at vi skal kunne forsvare den jobben vi gjør i fremtiden, vil samfunnsøkonomi bli et stadig viktigere perspektiv innen fysioterapien. Denne studien viser at vår yrkesgruppe kan spare samfunnet for store ressurser, ressurser som kan omfordeles mot andre områder i stedet, sier Killingmo.