Ventelister er en uskikk, mener fra venstre Jostein Ellingsen, Kari Randen Hatløy og Eli Rongved. Bak helsesekretær Marita Rehnlund.
Foto: Privat.
Tar et oppgjør med ventelister – mener det er en uskikk
- Lange ventelister kan vitne om dårlig organisering av praksis og overbehandling av pasienter. Det er mer en uskikk og ikke nødvendigvis et signal om at vi trenger flere fysioterapeuter.
Kraftsalven kommer fra Eli Rongved, Jostein Ellingsen og Kari Randen Hatløy. Sammen driver de klinikken Institutt for manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi på Melbu i Nordland.
- Lange ventelister er ikke automatisk et tegn på at vi trenger flere fysioterapeuter eller at terapeuter er populære. Det kan være et signal om dårlig håndtering av egen bedrift, sier Ellingsen.
- Lange ventelister er ikke automatisk et tegn på at vi trenger flere fysioterapeuter eller at terapeuter er populære. Det kan være et signal om dårlig håndtering av egen bedrift, sier Ellingsen.
Manuellterapeuten har drevet privat praksis med driftstilskudd i flere tiår. Først sammen med en fastlege, nå med de to psykomotoriske fysioterapeutene Rongved og Hatløy.
- All forskning viser at tidlig intervensjon gir bedre resultater for pasienten. I tillegg har vi et ansvar ovenfor kommunen som yter driftstilskudd. Med lange ventelister, klarer vi ikke å oppfylle det ansvaret. Det krever at vi gjør tiltak, slik at vi kan ta i mot pasientene uten ventetid, sier Ellingsen.
Ville ventelistene til livs
Da Hatløy og Rongved ønsket samlokalisering med manuellterapeuten, bestemte de seg for å ta et oppgjør med egne ventelister. Målet var å fjerne dem innen tre måneder.
- Jeg hadde ventelister på opptil seks måneder. Det var på mange måter slitsomt også for meg som terapeut. Jeg ble stresset av det, og syntes det var ubehagelig å møte pasienter i det offentlige rom. Pasienter som sto på venteliste, sier Rongved.
Hun ble derfor med på jobben for å fjerne ventelistene. Både hun og Hatløy tenkte i starten at de måtte jobbe en del overtid, for å klare det. Det slapp de.
Ansatte helsesekretær
Det viktigste tiltaket var å ansette helsesekretær. Marita Rehnlund jobbet allerede for Ellingsen. Etter samlokalisering har hun også blitt helsesekretær for de to psykomotoriske fysioterapeutene.
-Hun setter opp timebestillinger, tar i mot avbestillinger, booker nye pasienter ved avbestillinger, organiserer samarbeidsmøter med NAV og gjør en mengde administrative oppgaver. Det har ført til at jeg får mer tid, kan ha flere pasienter og kan konsentrere meg om fysioterapijobben, sier Hatløy.
Hun mener hun kan ha cirka én pasient mer per dag takket være jobben som helsesekretæren gjør. Ellingsen klarer to pasienter mer per dag.
-Kolleger spør om jeg har råd til å bruke helsesekretær. Svaret er at jeg tjener på det, nettopp fordi jeg får mer tid til pasientene og kan ha flere. Jeg kan fokusere på behandling, sier Rongved.
-Kolleger spør om jeg har råd til å bruke helsesekretær. Svaret er at jeg tjener på det, nettopp fordi jeg får mer tid til pasientene og kan ha flere. Jeg kan fokusere på behandling, sier Rongved.
Slik ryddet de i ventelistene
Da ventelisteoppryddingen startet, sørget de for å få en oversikt over hvem som sto på listene. Alle pasientene ble kontaktet. Noen hadde ikke lenger behov, og ble fjernet av den grunn. Alle fikk deretter time til vurdering.
Etter en vurdering, viste det seg at ikke alle trengte psykomotorisk fysioterapi likevel. De som da var igjen på listen, fikk behandlingstimer.
-I tillegg hadde jeg mer fokus på å avslutte behandlinger. Som psykomotorisk fysioterapeut er det fristende å tenke at 30 behandlinger er bedre enn 10. Min erfaring er at det ikke er farlig å avslutte. Da får pasienten sjansen til å teste det de har lært på egenhånd, og kan eventuelt komme tilbake etter en periode, sier Rongved.
Avslutter pasienter
Hun opplever at pasienten enkelte ganger er engstelige for å avslutte behandling. I de tilfellene er kommunikasjon avgjørende.
-Vi kan også ha en mellomløsning. Ikke alle pasienter har behov for behandling hver uke. Flere av mine pasienter kommer annenhver uke, og det går overraskende bra, sier Hatløy.
Ellingsen mener det også er viktig at fysioterapeuter oppfordrer pasienter til i større grad å klare seg selv.
-Vi har for eksempel ikke treningssal. Det fordi jeg utfordrer pasientene til å komme ut i marka. Dessuten kan de alltids kontakte oss, hvis de har behov, sier han.
Avtalefysefysioterapeutene opplever også at kommunen er fornøyd.
-Vi bestemte oss for å fjerne ventelistene på tre måneder. Det tok kortere tid enn som så, og var enklere enn jeg trodde, sier Rongved.
Nå ønsker de tre å hjelpe andre avtalefysioterapeuter som også ønsker å redusere eller fjerne ventelistene.
- Vi stiller gjerne opp med råd og tips. Det er bare å ta kontakt, sier de tre.