150 pasienter
henvist til Balanselaboratoriet ved Haukeland universitetssykehus, ble screenet
ved hjelp av skjemaet "Nordic Pain Questionnaire" og sammenlignet med funn fra
befolkningsstudier, blant annet i Ullensakerundersøkelsen.
Ved studiestart fylte pasientene
ut spørreskjemaer om svimmelhetssymptomer, funksjonelle konsekvenser av
svimmelhet og muskel- og skjelettsmerter.
Lå betydelig høyere
– Vi fant at pasienter
med langvarig svimmelhet lå betydelig høyere på antallet smertepunkter enn
normalbefolkningen inkludert i Ullensakerundersøkelsen, forteller førsteforfatter og
nevrologisk fysioterapeut, Unni Moen, som disputerte på avhandlingen i slutten av
januar i år.
94,5 prosent av
pasientene i studien hadde krysset av på minst ett smertepunkt, og
kvinnene rapporterte både om mer svimmelhet og flere smertepunkter enn menn. Antall
smertesteder og smerteintensitet var assosiert med svimmelhetens
alvorlighetsgrad og konsekvenser for funksjon i daglige aktiviteter.
Nevrologisk fysioterapeut Unni Moen.Foto: Privat
Pasientene måtte
ha vært plaget med svimmelhet i minst tre måneder eller mer, og ble
kategorisert i tre grupper i henhold til ICD-11 kategorisering av vestibulære
sykdommer: episodiske vestibulære syndromer, kroniske vestibulære syndromer og
ikke-vestibulære grupper.
– Vi fant at
svimmelhetsdiagnosen er irrelevant for antallet smertepunkter rapportert. Det
er et spennende funn i seg selv, fordi det viser at alle typer langvarig
svimmelhet kan føre til muskel- og skjelettplager, sier Moen.
Utvikler langvarige plager
Sammen med
muskel- og skjelettplager, er svimmelhet blant årsakene som folk hyppigst
oppsøker lege for. Det er anslått at mellom 15 og 30 prosent av befolkningen
vil oppleve svimmelhet i løpet av livet.
De fleste blir bra igjen i løpet av
kort tid, men mellom 25 og 50 prosent utvikler langvarige plager. Av de som ble
undersøkt i studien, var 43 prosent helt eller delvis sykmeldte eller på
uføretrygd, der over halvparten oppga svimmelhetsplagene som årsak.
– Foruten
ubehaget, fører svimmelhet i tillegg til kompensatoriske strategier som det å «låse»
hodet til kroppen for å unngå å trigge mer svimmelhet og spenne kroppen for å
opprettholde balansen. Over tid vil dette føre til muskelspenninger og smerter,
og en potensiell sensitivisering av symptomene, sier Moen.
Finnes få studier
Når plagene blir
langvarige er ofte den patologiske årsaken som for eksempel krystallsyke eller virus
på balansenerven, ikke lenger til stede. Like fullt vedvarer svimmelheten.
– Man vet
ikke helt sikkert hvorfor, men antar at en av grunnene til langvarig svimmelhet
er at den sensitiviseringen som skjer i nervesystemet fører til at symptomene
vedvarer, i tillegg til manglende habituering av sanseintegrasjon, sier Moen.
Selv om koblingen
mellom nakkesmerter og cervikogen svimmelhet er kjent, er Moen er overrasket
over at det fra før finnes så få studier innenfor kategorien svimmelhet og
smerter i hele kroppen.
– Vi har ikke
undersøkt ulike behandlingsmetoder av pasienter som er plaget av svimmelhet i
vårt prosjekt, men som fysioterapeut tenker man helt naturlig at muskulære
spenninger i nakken vil kunne påvirke hele kroppen og gi utbredte smerter, sier
Moen.
Bør kartlegges
Ut ifra de
dataene studien gir, mener Moen at muskelskjelettsmerter bør kartlegges som
en standardisert del av undersøkelsen av pasienter med svimmelhet.
– Spesielt bør
man være oppmerksom på pasienter som rapportere smerter i flere kroppsdeler,
spesielt ved fire eller flere kroppsområder. Det er altså ikke hvor man har
vondt, men hvor mange kroppsområder man har vondt i som er interessant, sier
Moen.
Ved oppfølging
av pasientene, fant forskerne at jo flere smertepunkter pasientene hadde ved første undersøkelse, desto mer alvorlige symptomer på svimmelhet rapporterte de om 12 måneder senere.