- Styrketrening må ikke overlates til pasientene alene

Fysioterapeut og professor Gøran Paulsen sitter på et kontor innerst i en korridor på Norges idrettshøgskole. Gjennom en tilleggs-stilling ved Olympiatoppen følger han noen av toppidrettsutøverne våre tett.

Men nå snakker han om «vanlige folk». Om alt fra pasienter som ligger alvorlig syke på sykehus til pasienter som trenger rehabilitering etter operasjoner. Bakgrunnen er den såkalte Styrkeuka - et initiativ fra Helsedirektoratet i håp om å få flere til å trene styrke regelmessig.

- Uansett hvem pasientene er, må vi legge de samme treningsprinsippene til grunn også når det gjelder styrketrening. En stor del av oppgaven er å legge forholdene best mulig til rette slik at pasientene gjør det som kreves, sier Paulsen.

Med det mener han at fysioterapeuter må sørge for at pasientene utfordrer kraftpotensialet i en muskel. Det betyr at enhver øvelse må gjennomføres enten ved å trene med så tung motstand at pasienten kun trenger å gjøre noen få repetisjoner, eller at pasienten trener med mindre belastning og så mange repetisjoner at musklene blir slitne.

- Det gjelder uansett nivå og utgangspunkt. Pasienter som er sengeliggende for eksempel som følge av alvorlig sykdom, trenger fysioterapeuter som tør å pushe dem til å bli muskulært slitne. Pasienter med vondt i ryggen trenger det samme for å få effekt av treningen. Dette er et mål med treningen som betyr at det kan være behov for flere tilvenningsøkter. De første øktene kan være veldig lette. , sier Paulsen.

Hans erfaring er at for mange havner midt i mellom, og at mye av treningen derfor ikke har ønsket effekt.

- Jeg vil ikke si at treningen er helt bortkastet, men for å få fremgang må du ta i maks. Mange opplever det som slitsomt og kanskje også ubehagelig, men vi som fysioterapeuter må forklare at det er det som kreves. For å lære dette prinsippet, kan pasienten gjøre enkle øvelser med en muskelgruppe, for eksempel en arm eller ett bein av gangen. Flerleddsøvelser er viktigst, men det krever ofte lengre innlæringstid. Det viktigste er dog progresjon i treningen, sier Paulsen.

Han poengterer at det ikke alltid er lett for pasientene å finne ut hva som er riktig belastning. I tillegg kan flere være redde for å utfordre seg selv.

- Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig både for pasienten og for fysioterapeuten. En pasient som for eksempel har vært alvorlig syk, og er sengeliggende, kan både være engstelig for å utføre styrketrening, samt ønske en helt annen tilnærming. I tilfeller hvor pasienten vegrer seg for å trene, er det viktig å trygge pasienten, forklare og fortelle hvorfor styrketrening er viktig, samt sikre at øvelsene gjøres korrekt, sier Paulsen.

Han påpeker at det ofte skal lite til i starten for å få progresjon, og at de fleste pasienter vil erfare fremgang og dermed kanskje også motiveres til mer innsats. Han anbefaler at det kan være lurt å benytte Borgs skala eller en 1-10-skala for subjektiv innsats, og at det ofte hjelper når du kommuniserer med pasientene.

Samtidig mener han fysioterapeuter må akseptere at ikke alle pasienter lykkes.