Språk er også medisin

Det mener Erlend Hem og Magne Nylenna. De to legene har blant annet vært henholdsvis fagredaktør og ansvarlig redaktør i Tidsskriftet for Den norske legeforening og er begge professorer ved Universitetet i Oslo. Nå gir de ut boken «Helsespråk».

De mener ikke at språket nødvendigvis må bli enklere, men at det bør tilpasset ulike målgrupper bedre, og at det alltid må være presist og korrekt.

- Alle yrkesgrupper har sitt eget fagspråk, og det kan være fristende å pynte det med mange ord. Men det er langt viktigere at vi snakker til – og informerer - pasientene, kolleger og annet helsepersonell slik at de forstår hva vi sier. Da skaper vi også tillitt og troverdighet, sier Hem og Nylenna.

Nødvendig med språkbehandling

De har utgitt boken fordi de mener det er nødvendig å sette fokus på problemstillingen. I tillegg ønsker de at fysioterapeuter og annet helsepersonell får et enda mer bevisst forhold til kommunikasjon, blant annet for å demme opp for at det norske språket taper enda mer terreng i forhold til internasjonale termer.

De mener helsespråket har flere utfordringer, blant annet svikter den språklige kommunikasjonen for ofte mellom pasienter og helsepersonell, mellom generalister og spesialister og mellom ulike fagpersoner.

- Fysioterapeuter har sin egen språklige sjanger og bruker forkortelser som kan være uforståelig for leger og jordmødre. I tillegg dukker det opp nye ord, som kompliserer språket. Vi har nå 29 ulike autoriserte helsefaggrupper, samt en rekke spesialiteter innenfor hver faggruppe. I tillegg kommer fire nye faggrupper som vi også skal kommunisere godt med, sier Nylenna.

Han viser til at osteopater, naprapater, logopeder og paramedisinere får autorisasjon som helsepersonell.

Engelsk kan sies på norsk

Nylenna ønsker også at helsepersonell skal bli mer bevisste på det han betegner som internasjonalisering av språket.

- Tidligere brukte ofte helsepersonell til latinske ord og uttrykk. Nå har engelsk overtatt. Internasjonaliseringen kan føre til at mange ikke forstår hva vi snakker om. Det kan få konsekvenser vi ikke ønsker oss. Alt vi sier på engelsk kan også sies på norsk, sier Nylenna.

Stort forbedringspotensial

Han mener det er gode argumenter for å sende helsespråket til behandling. Blant annet mener han og Hem at innkallingsbrevene i norsk helsevesen har forbedringspotensial.

- De er lange, juridiske og til dels uforståelige. Helseminister Bent Høie har initiert et forbedringsprosjekt som er ledet av Helse Sør-Øst RHF og som presenteres i boken, sier Nylenna og Hem.

Det er mange gode hjelpere utenfor helsevesenet som ønsker å forbedre språket og kommunikasjonen i helsetjenestene. Nylenna og Hem mener at helsepersonell er de beste til å gjøre jobben selv, og at det er de som skal ivareta språket, forbedre det og utvikle det.

Digitale verktøy

Professor i samfunnsmedisin og tidligere allmennlege, Anders Grimsmo, har jobbet med å legge til rette for elektroniske pasientjournaler og andre digitale verktøy.

I følge sprakradet.no mener Grimsmo det er viktig at det benyttes en presis terminologi også i disse verktøyene, og at helsepersonell må tenke at en rekke yrkesgrupper skal få relevant informasjon.

-Helsefaglig informasjon er relevant også for andre yrkesgrupper som politi, lærere, saksbehandlere i Nav, sosionomer og lokalpolitikere. Vi leger må benytte et mer tilgjengelig språk også når vi henvender oss til disse, sier Grimsmo til Språkrådet.