Audun Stubhaug
Audun Stubhaug

– Smertesignaler kan forsterkes og svekkes

– Ikke-medikamentelle tiltak som samtaleterapi, fysisk aktivitet, tilpasning av aktivitet, avslapning og mestringsteknikker er viktige ved langvarige smerter, sier professor om smerteforskningen.

Publisert

Professor og smerteforsker Audun Stubhaug leder Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Han blir spurt om hvor man står i forskningen på langvarige smerter. Professoren viser til at Verdens helseorganisasjon nå klassifiserer ulike typer langvarig smerte som egne diagnoser.

– Vi ser i forskningen at smerteopplevelsen er veldig individuell, og kan variere gjennom livet. Vi kan dokumentere at det er en forskjell, og det viser også store befolkningsundersøkelser. Det forskes mye nå på hvorfor samme skade ikke gir samme forløp. Vi ser også at smertesignaler kan forsterkes og svekkes, og kan påvirkes både med medikamenter og psykologiske metoder, sier Stubhaug.

Ikke kall det kronisk

Smerteforskeren er opptatt av at behandlere bør bruke betegnelsen «langvarige smerter» og ikke «kroniske smerter».

– Kaller du det kronisk, kan det for pasienten høres ut som alt håp er ute, at dette er noe de må slite med resten av livet. Vi bør heller anerkjenne at dette er noe som tar tid, men det ikke nødvendigvis er noe som aldri blir bedre eller går over, sier han.

Stubhaug sier at mye i forskningen taler for at fysiske øvelser kombinert med kognitiv terapi er lurt, særlig ved sammensatte lidelser.

– Fysioterapeuten trenger ikke drive med kognitiv terapi, men kan tilegne seg strategier derfra, for eksempel fra metoden Acceptance and Commitment Therapy, mener han.

Forskeren sier at internasjonal smertebehandling går i retning av at helsepersonell setter mål som går på funksjon og livskvalitet, heller enn å fokusere på smerteopplevelsen. Tanken blir «hvordan hindre smertene i å sette preg på hverdagens gjøremål.»

Langvarige smerter

Tre av ti voksne nordmenn oppgir i undersøkelser at de opplever langvarige smerter.

Smertene regnes som langvarige når de har vart i minst tre måneder.

En definisjon av smerte lyder «en ubehagelig sensorisk (føleorganbasert) og følelsesmessig (emosjonell) opplevelse, assosiert med, eller likner på opplevelsen assosiert med, faktisk eller potensiell vevsskade».

Halvparten av de som blir uføre, tilskriver det langvarig smerte, ifølge helseundersøkelsene i Trøndelag og Tromsø.

Det er også en av de vanligste årsakene til langtidsfravær.

Trolig koster langvarige smerter samfunnet 125 milliarder kroner årlig, ifølge Folkehelseinstituttets folkehelserapport. Anbefalt behandling går blant annet på samtaleterapi, fysisk aktivitet, tilpasning av aktivitet, og avslapnings- og mestringsteknikker.

Sammenheng med depresjon

Stubhaug viser til at smerteopplevelsen kan påvirkes av flere faktorer, som det kognitive og genetiske, og av kronisk stress. Emosjoner styrer følsomhet for stimuli. Forskerne ser en sterk sammenheng mellom angst og depresjon og smerter, men mangler forskning på om det er «høna eller egget».

– Stress skaper prosesser i kroppen som minner om det som skjer når du er forkjølet. Da er det lettere å få muskelspenninger og smerter.

I tillegg viser forskningen at flere kvinner enn menn opplever utbredte smerter, det vil si flere steder på kroppen. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel- eller skjelettsykdom som hoveddiagnose når de blir uføre, ifølge tall fra NAV.

Tåler trening ulikt

Det er kommet mer data på at noen tåler mer trening enn andre.

– For noen pasienter hjelper trening med å skru opp smerteterskelen. Mens andre blir overbelastet, terskelen blir senket og de blir verre. Så blir de borte fra fysisk aktivitet en stund, kommer tilbake og kan ende i en pendel mellom passiv og aktiv behandling. Disse pasientene trenger hjelp med det vi kaller «pacing»– å fordele bruken av kreftene på en hensiktsmessig måte, sier professoren.