Her "behandler" Marit Danielsen en kollega.

Slik anbefales fysioterapeuter å jobbe med fysisk aktivitet hos pasienter med spiseforstyrrelser

Så mange som halvparten av alle som legges inn med spiseforstyrrelser, opplyser at de også har utfordringer med trening, viser forskning og erfaring. Her får du anbefalinger for hvordan fysioterapeuter kan kartlegge og behandle pasientgruppen.

Ansvarlig redaktør
Publisert

Pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser trener ofte like mye som en toppidrettsutøver, men fysisk aktivitet kan utgjøre en stor helserisiko.

Forsker og psykomotorisk fysioterapeut, Marit Danielsen.

Nå har fysioterapeutene i Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser (NKNS) utarbeidet anbefalinger som skal være et klinisk hjelpemiddel for å kartlegge, planlegge og gjennomføre behandlingstiltak i en tverrfaglig behandlingsmodell.

– Det er viktig at fysioterapeuter gjenkjenner at fysisk aktivitet og trening kan være et problem for noen av disse pasientene. Det å ha en felles forståelse av hvilke utfordringer det kan handle om, er viktig. Det bidrar til at pasientene blir møtt på samme måte, selv om de får behandling på forskjellige steder, sier Marit Danielsen.

Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser

Hun er forsker og psykomotorisk fysioterapeut ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Nord-Trøndelag. I tillegg er hun leder av fysioterapinettverket ved NKNS.

– Vi erfarer at det er til dels manglende forståelse og kunnskap om kompleksiteten i utfordringene som pasienter med spiseforstyrrelser har med fysisk aktivitet og trening. Det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming, hvor det legges stor vekt på pasientens erfaringer og opplevelser, sier Danielsen.

Hun opplyser at tiltakene i utgangspunktet er rettet mot pasienter som har døgnbehandling, men at de kan tilpasses andre pasienter, samt være til nytte for andre faggrupper.

Trenger individuell tilnærming

Danielsen presiserer også at det kan være store variasjoner i hvor alvorlig utfordringen med fysisk aktivitet og trening er for pasientene. Hun mener derfor det er nødvendig med god kartlegging og tiltak på mange nivå, og at behandlingen må tilpasses hver enkelt pasient.

- Vår oppgave er blant annet å hjelpe pasienten med å gjenkjenne uhensiktsmessige holdninger og atferd, til å forstå sammenhenger og kunne gjøre endringer. Noen ser for eksempel ikke en gåtur som aktivitet, men som en forflytning. Andre har mange myter om kroppen, som at alt mykt er fett, og fett vil de ikke ha på kroppen, sier Danielsen.

Dette er utdrag fra anbefalingene

Tema i kartleggingssamtale

Samtalen bør utforske både kvalitative (tanker og holdninger) og kvantitative (frekvens, intensitet og varighet) aspekter ved fysisk aktivitet og trening. Det er viktig å få fram hva som motiverer til aktivitet, hva som opprettholder aktivitet, og hva den enkelte har som mål. Det kan være nyttig å få en felles forståelse av hva fysisk aktivitet er. Pasienter har ofte en annen forståelse enn helsepersonell.

En oversikt over tidligere og nåværende erfaring med fysisk aktivitet er viktig. Det samme gjelder å finne ut hvor mye tid pasienten bruker på å planlegge og gjennomføre sin aktivitet. Om den er preget av regler og rutiner, om den gjennomføres alene, og hva som skjer hvis aktivitetens ikke kan gjennomføres eller begrenses.

Motivasjon

Følgende spørsmål kan være aktuelle for å kartlegg hva som motiverer pasienten til fysisk aktivitet og trening.

Gjennomfører du aktiviteten for å

a) få god helse?

b) ha det morsomt?

c) gjøre deg fortjent til mat?

d) kontrollere vekt og utseende?

e) redusere uro?

f) dempe eller fjerne negative følelser?

g) oppleve kontroll og mestring?

h) oppleve tilhørighet?

i) straffe eller skade deg selv?

Hvile

Hvile og restitusjon er viktig. Mange pasienter har utfordringer med å være i ro. Noen føler uro, er redd for at forbrenningen stopper opp, frykter vektoppgang, føler at de er late og at de unner seg noe som ikke er lov.

Forslag til spørsmål:

a) Hvordan oppleves det å være i ro?

b) Hvilke konsekvenser tror du at ro og hvile har for kroppen din?

c) Hvilke tanker får du om deg selv når du er i ro?

Registrering av aktivitet

Kartlegg om pasienten benytter ulike verktøy som pulsklokke og treningsapper, og hvilken funksjon det har.

Selvrapportskjema

Selvrapportskjema kan benyttes for å gi utfyllende informasjon. Det er utviklet to validerte skjemaer til kartlegging av fysisk aktivitet og trening hos pasienter med spiseforstyrrelser: Exercise and Eating Disorders (EED). EED skjemaet er utviklet i RKSF, og benyttes på de enhetene hvor fysioterapeutene i nettverket arbeider. og Compulsive Exercise Test (CET). CeET skjemaet er utviklet i England, og det er oversatt til norsk.

Overordnede mål behandlingstiltak

1. Å redusere uhensiktsmessig fysisk aktivitet

2. Å fremme forståelse av egen aktivitetsadferd – hvilken funksjon har den i det helhetlige symptombildet, og hvordan bidrar aktiviteten til å opprettholde symptom og atferd.

3. Å Fremme god helse, glede og lystbetont aktivitet

Du finner mer om anbefalingene HER

Tiltak

Med utgangspunkt i kartleggingen, lages en plan for behandlingstiltak. Ta hensyn til den samlede somatiske (klareres av lege) og psykiatriske tilstanden. Det er viktig å få til et samarbeid og enighet med pasienten om mål, relevante tiltak og progresjon. Mange pasienter har vært aktive alene, og vi oppmuntrer til gruppeaktivitet. Fokus er rettet mot å gi nye erfaringer, å fremme bevegelsesglede og mestring. Fellesskap, samarbeid, relasjoner og egne ressurser vektlegges.

For de undervektige kan en ikke bare se på BMI ved valg av tiltak. En må være oppmerksom på mulig lav beintetthet, og at nødvendig vektoppgang fortsetter ved økning av aktivitet.

Det er ikke uvanlig at pasientene ikke kjenner kroppens signaler slik som sult, tørst, sliten, opplagt, fysisk smerte eller skade. Enkelte ønsker ikke å ta hensyn til det de kjenner. En beskjed om å «ta hensyn til» kroppen gir derfor ikke alltid mening.

Ofte er det flere tiltak som settes sammen. Her er noen eksempler:

Undervisning (individuelt eller i gruppe)

  • Hva er god balanse mellom aktivitet, hvile og ernæring?
  • Grunnleggende anatomi og fysiologi
  • Grunnleggende treningsprinsipper og treningslære
  • Pulsklokker og treningsapper. Er de nyttige? Hvordan kan de eventuelt brukes på en bevisstgjørende måte.

Hvile og restitusjon

  • Bevisstgjøring av kroppens behov for hvile
  • Prøve ut alternativer for å regulere uro
  • Faste tidspunkt for å hvile

Tilpasset fysisk aktivitet

  • Gå turer
  • Kroppserfaringsgrupper, kroppsbevissthetsgrupper
  • Friluftsturer
  • Styrketrening
  • Andre former for fysisk aktivitet slik som yoga, ballspill, dans, zumba etc.
  • Fysisk aktivitet og trening på andre arenaer som treningssentre, klatring, ridning, basseng og så videre
fysioterapi nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser fysioterapeut spiseforstyrrelser fysioterapeuter aktuelt

Ledige stillinger:

Se alle ledige stillinger her

Powered by Labrador CMS