Charlotte Wilsgård Olsen.
Charlotte Wilsgård Olsen.

Skulderforskning: - Mangelfull info om treningsintervensjoner

I flere studier manglet viktige beskrivelser av hvordan treningsintervensjon for skulderpasienter var utført. Forskere ber fysioterapeuter være obs når de ser etter råd til egen praksis.

Publisert Sist oppdatert

Charlotte Wilsgård Olsen er spesialfysioterapeut ved Universitetssykehuset Nord-Norge og jobber også på Tromsø Fysioterapi.

Hun gjorde en gjennomgang av studier på subacromialt smertesyndrom for å se hvor fullstendig forskerne hadde rapport om treningsintervensjonene. Hun brukte de to sjekklistene Consensus on Exercise Reporting Template (CERT) og Template for Intervention Description and Replication (TIDieR) i gjennomgangen.

-Jeg fant at det i flere studier manglet viktig informasjon, for eksempel om treningsintervensjonen var gjort i gruppe eller individuelt, om hva veiledningen besto i eller om det var fysioterapeut eller treningsinstruktør som hadde jobbet med pasientene, forteller hun.

Olsen så også at det kunne stå «øvelser for å øke styrke», og så var øvelsene lagt opp med en slik dosering at de i realiteten omfattet utholdende styrketrening og bevegelighetstrening.

-Det er ikke nødvendigvis slik at fysioterapeuten ikke skal gå i gang med et treningsprogram på bakgrunn av manglende rapportering, men man bør være oppmerksom på at overføringsverdien har noen begrensninger.

Vanskelig å overføre

Olsen sier at de manglende beskrivelsene gjør det umulig å innføre intervensjonen i klinisk praksis på samme måte som den ble gjennomført i studien.

-Med én bevegelse kan du få mange kroppslige endringer, avhengig av hvor ofte, om det er med eller uten motstand, og av antall repetisjoner. Dersom det ikke står beskrevet presist nok hvordan treningen skal utføres, påvirker det muligheten fysioterapeuten får til å overføre treningsprogrammet til klinisk praksis, sier spesialfysioterapeuten.

Daniel H. Major.
Daniel H. Major.

Også Phd-stipendiat Daniel H. Major ved OsloMet har gjort gjennomgang av studier og sett samme utfordringer. Han sammenligner det med å stå på julaften og lage ribbe til svigerfamilien for første gang.

-Så viser oppskriften bare 5 av de 19 punktene du trenger for å ha forutsetninger for at resultatet blir like bra som Eyvind Hellstrøm eller Ingrid Espelid Hovig ville fått, basert på sine mange forsøk. Selv om fysioterapi-intervensjoner ofte er mer komplekse enn matoppskrifter, og derfor vanskeligere å beskrive, er dette realiteten for fysioterapeuter som skal implementere det som har blitt gjort i treningsintervensjonene i randomiserte kontrollerte forsøk (RCT). Så mange «hemmelige» ingredienser burde det ikke være, sier han.

Taper forskningsmidler

Charlotte Wilsgård Olsen understreker at disse manglene også har en annen minusside: de gjør det vanskeligere for andre forskere å bruke forskningen i fremtidige prosjekter.

-Det betyr at forskningsmidler kan gå tapt, og at man i verste fall får lavere framgang i forskningen, sier hun.

Både Olsen og Major ser også at få forskere rapporterer om de faktisk har kontrollert underveis at de som utførte intervensjonen i studien, jobbet med den som de skulle. Major forteller at i bare 2 av 34 RCTer som han gikk gjennom, var dette beskrevet.

Les mer her

Begge er klare på at det er fallgruver om klinikere baserer egen praksis på enkeltstudier, og tenker de ikke bør gjøre det.

-Når fysioterapeuten skal holde seg oppdatert på forskning, kan det være nyttig å hente informasjon fra systematiske oversikter og oppsummert forskning, da det ofte viser en sak fra flere sider, råder Olsen.

Et savn Major har med slike kunnskapsoppsummeringer, er at de som oftest ikke klarer å si så mye spesifikt, slik som om åtte repetisjoner er bedre enn 30 eller om øvelsene burde gjøres tre ganger per uke eller daglig.

-Jeg håper vi kan få kunnskapsoppsummeringer og retningslinjer som gir mer spesifikke anbefalinger framover, så de blir mer klinisk anvendelige, men til nå har det vært umulig grunnet alt for dårlig rapportering av treningsintervensjonene. Også retningslinjer bør være mer spesifikke, mener han.

Bør bruke sjekklister

Spesialfysioterapeuten i nord sier at forskere bør bruke sjekklister som CERT for å sjekke at de får med seg alle beskrivelser, og bruke sjekklisten allerede når de planlegger studien. Tidsskrifter bør også stille krav til forskerne om at det foreligger en beskrivelse, mener hun.

-Det er ikke alt i sjekklisten som behøver å beskrives i artikkelen, i henhold til kravene til publisering, men det bør være mulig å legge detaljene om treningsintervensjonen i et vedlegg, eller vise til nettside hvor dette ligger, samt videoer, tenker Olsen.