Skal se på effekten av somatokognitiv terapi

Det antas at 6-19 prosent av alle kvinner i fertil alder har langvarige smerter i underlivet. Smerter det er vanskelig å snakke om. Smerter de ikke helt vet hva skyldes. Cirka halvparten – trolig – har blitt misbrukt fysisk, psykisk eller seksuelt.

Norsk metode

Førsteamanuensis Gro Killi Haugstad og hennes kolleger ved OsloMet og Rikshospitalet utviklet metoden somatokognitiv terapi på begynnelsen av 2000-tallet. En terapiform som forener fysisk og mental behandling hos fysioterapeut. I tillegg trener kvinnene hjemme.

Nå tar Danielsen og hennes forskningsgruppe kunnskapen videre. I en randomisert kontrollert studie over fire år, skal i alt 130 kvinner med provosert vestibulodyni delta. Halvparten av dem får somatokognitiv terapi. De andre får tradisjonell behandling. Det gjennomføres også kvalitative intervjuer med et utvalg av deltakerne.

Kvinnene henvises til studiene fra gynekologer etter diagnostiske kriterier.

- Helt siden jeg studerte Mensendieck, har jeg vært opptatt av pasienter med langvarige underlivssmerter. Jeg fordypet meg i temaet da jeg tok min master. Nå sponser OsloMet og Fysiofondet doktorgradsprosjektet. Det setter jeg stor pris på, for dette er viktig for de pasientene det gjelder, sier Danielsen.

Streng indre dialog

Pasientene sliter med skam, angst og depresjon. Mange har et såkalt høycostalt pustemønster (puster med øvre del av brystkassen samt bruker skulder- og nakkemuskulatur uhensiktsmessig mye) og redusert avspenningsevne. De har en tendens til å møte smertene med frykt og katastrofetanker. Flere av dem snakker også strengt og hardt til seg selv, og trenger en rausere indre dialog. De trenger veiledning og konkrete tilnærminger.

- Påfallende mange har avstand til eget underliv. De har stengt det ute. Vår jobb som terapeuter er å hjelpe dem til å gjenvinne et forhold til kroppen som helhet. Terapeuten behandler ikke vaginalt, men kvinnene får i hjemmelekse å utforske med speil, kalde og varme kluter, ulike sitteunderlag samt at de selv kan bruke fingrene for å bli kjent med sitt eget underliv. Gradvis oppfordres de også til å føre inn finger eller tampong i økende størrelse, sier Danielsen.

Hun påpeker at den viktigste behandlingen gjør kvinnene hjemme, mellom hvert møte med fysioterapeutene. Funksjonelle hjemmeøvelser som passer inn i hverdagens situasjoner, og aktiviteter og som etter hvert blir en del av kvinnenes nye vaner.

Slik jobber de

I behandlingsrommet jobber de med pusteøvelser, massasje, bevegelighet, avspenningsteknikker, veiledning og kognitiv restrukturering – det vil si at kvinnen utforsker hvilke måter de forstår, tolker og møter smertene på.

- Det er kvinnen selv som skal tilnærme seg underlivet. Målet er at kvinnen skal få et større eierskap til sine smerter, sin kropp og sin bedringsprosess. I tillegg skal de få mulighet ti å utvikle et mer fortrolig, naturlig og mindre fryktsomt og distansert forhold til sitt eget underliv, sier Danielsen.

Og presiserer at hun ønsker kvinnen skal få kunnskap og ferdigheter til å bli sin egen terapeut, og ta ansvar for egen tilfriskningsprosess. Også når behandlingen er ferdig.

Gro Killi Haugstad er en av hennes veiledere i forbindelse med prosjektet.