Riksrevisor: Sterk kritikk mot Helseplattformen
Innføringen av Helseplattformen har truet sikkerheten til pasienter i Midt-Norge. Helse Midt-Norges grunnlag for valg av konsept var mangelfullt og prosjektet hadde svak styring, viser Riksrevisjonens rapport.
– Her er det mye som har gått galt. Hvorfor har ikke Helse Midt-Norge hatt bedre styring og hvorfor har ikke Helse- og omsorgsdepartementet stilt flere kritiske spørsmål underveis? Vi mener planleggingen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ifølge NTB.
Les hele pressemeldingen på NTBs nettsider.
Alvorlig
Dette er Riksrevisjonens mest alvorlige kritikk. Vi bruker den sjelden, kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
– Det som skulle effektivisere arbeidshverdagen til leger og sykepleiere, har blitt en tidstyv. Helseplattformen er lite brukervennlig og ineffektiv, og feil ved løsningen har truet pasientsikkerheten. I tillegg har innføringen blitt dyrere, og kostnadene fremover er usikre. Det sier seg selv at dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.
- Les undersøkelsen her
- Resultat av spørreundersøkelse blant leger på St. Olavs hospital
- Resultat av spørreundersøkelse blant sykepleiere på St. Olavs hospital
Problemer
Helseplattformen er et nytt felles system for pasientjournaler og en samhandlingsløsning for kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge.
Bakgrunnen for undersøkelsen er de alvorlige problemene som oppsto etter at Trondheim kommune og St. Olavs hospital tok systemet i bruk i 2022. Riksrevisjonen har sammen med kommunerevisjonen i Trondheim undersøkt hva problemene skyldes.
Mangelfullt grunnlag
En viktig årsak er at grunnlaget for valg av konsept var mangelfullt. I juni 2015 vedtok styret i Helse Midt-Norge å anskaffe et nytt journalsystem som skulle være felles for helsetjenestene i regionen.
Helse Midt-Norge valgte å gå for ett, felles regionalt system. Undersøkelsen viser at
- konseptvalget ikke ble kvalitetssikret eksternt
- de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ha et eget regionalt system, ikke ble vurdert
- det var kjent at risikoen var svært høy, men det skulle løses med god planlegging og styring
– At Helse Midt-Norge hadde et så svakt beslutningsgrunnlag da de bestemte seg for å gå for et stort, kostbart, og samfunnsmessig viktig prosjekt, er noe av det mest påfallende. Også Helse- og omsorgsdepartementet burde gjort en langt grundigere vurdering, særlig ettersom den høye risikoen var godt kjent og kostnadene høye. Da er god kvalitetssikring ekstra viktig, sier Schjøtt-Pedersen.
